Stikke fra alt

Når man er på dette rehabiliterings oppholdet som jeg er på, så er det en del man skal prøve å være med på. Alt etter hva man klarer så klart. Her er det samtaler med den ene og den andre, alt fra psykolog til en kontakt person, og så har man forskjellige trenings opplegg som forgår gjennom hele dagen. Om å gjøre å holde tungen rett i munnen her. Jeg har ikke mulighet til å klare å være med på alt.

Og denne dagen som har vert i dag startet med samme opplegg som dagene før. Vi klarte å få ordnet sånn at den ene samtale gruppen ble gjort ute i det fine været. Noe som var veldig godt. I stede for å sitte inne på dette rommet hele dagen. Og når dette var ferdig. Så skulle man egentlig vert med på forskjellige trenings aktiviteter resten av dagen.

Men det ble glatt droppet, til fordel for å pakke tur veska og sette nesen nedover mot sjøen. Ikke et eneste vindpust, stor sol og lukten av vår fristet for mye. Denne dagen skulle tilbringes ute, så mye som man bare klarte. Vi har ikke akkurat vert bortskjemt med så alt for mye fint vær i det siste.

Noen flere fra gruppen jeg er med i, ble også med. Og vi brukte mange timer vet havet. Bål ble tent og praten gikk lett. Ble liggende på berget med magevesken som hodepute og bare nyte varmen som solen ga oss i dag. Nesten så jeg tror at nesen har blitt litt solbrent også.

Resten av gjengen gikk opp litt før meg. For jeg skulle nyte solen helt til den ikke var å se mer. Godt å sitte litt der alene også. Bare for å tømme hodet litt for tanker, nyte stillheten, høre måsene i det fjerne og små bølger som så vidt slår inn mot berget. Og så klart få tatt noen bilder av en nydelig fargerik aften.

Gjorde ingenting kjenner jeg, å stikke av litt på en så fin dag som det har vert i dag. Jeg angrer ikke på det.

8 kommentarer

Siste innlegg