Solnedgang på Eidem/Dragseid

Lørdagskvelden ja det var da vi fant veien dit. På en ny oppdagelses ferd. Di skal ha det, di som bor der. Dette er en skikkelig nydelig plass. Kunne godt ha tenkt meg å bodd her også jeg. Men nå er jo alt som er ved sjøen, fine plasser. Må nok innrømme at jeg savner å bo ved sjøen. Selv om jeg trives der jeg bor. Må vel se til å bli rik. Sånn at jeg kan ha noen hytter litt her og der. Det hadde vert noe det. Men det får vel bare bli med drømmen tenker jeg.

Vil tro di lurte mange av dem, da vi parkerte nede ved fjæra. For vi hadde litt dårlig tid hvis vi skulle rekke solnedgangen. Vi formelig stormet ut av bilen alle sammen. For vi måtte helt på den andre enden av stranda for å få med oss sola. Di måtte jo tro vi var halv gale der vi løp av gårde.

Ungene tok det kanskje litt mer med ro enn det jeg gjorde. Skal man rekke det, så skal man rekke det.

Når jeg fant min plass. Så ble jeg sittende å følge med på ungene. Di lekte seg alle sammen. Kastet steiner i vannet, lo og skrålte en hel del. Di koste seg. To av dem prøvde selv å få til noen morsomme bilder. Da er det morsomst å ta bilder av plaskene etter at en stor stein har havnet i vannet. Dette lærte jeg dem for noen uker siden. Det falt vist i smak. Det ble stormende jubel når di vist nok fikk til et bra bilde.

Jeg må nå le litt av dem. For innimellom så er jeg vist håpløs som absolutt må ta bilde av alt. Men til syvende og sist. Så synes di også at det er litt morsomt. Som jeg elsker at di er med ut og opplever dette.

Latteren deres og små kjeklingen hørtes godt inni vika der. Det var jo så stille denne kvelden. Ikke et lite vindpust en gang. Så regner med at det var mange som hørte dem. Men det gjør vel ikke noe. Bare et friskt pust av liv.

Vi var fint enige i det. At vi skulle tilbake hit igjen. Men neste gang skulle vi ha med mat og drikke.

12 kommentarer

Siste innlegg