Nettverk er viktig

Det er det så absolutt. Nå tenker jeg ikke på nettverk for bruk av blogg, instagram og slikt. Nå tenker jeg på det nettverket man har rundt seg. Om man nå er syk eller frisk. Det er så utrolig viktig og bare ha noen. Trenger ikke å være en hel flokk av mennesker. Men di få som bare er der når man kanskje trenger noen å prate med, le med, gråte sammen med eller bare rett og slett få ut den håpløsheten og frustrasjonen man ofte kan slite med.

I dag hadde vi en sånn nettverks dag her på oppholdet vårt. Har vel hatt fire uker på og forberede meg til det. Man kunne be hit noen som kanskje står deg nær, eller noen du bare pleier å snakke med, eller kanskje legen din eller psykologen. Ja en eller annen som kanskje har vert der i den situasjonen som man er i, som har hjulpet deg på ett eller annet vis.

Jeg for min del syntes det var veldig vanskelig å finne noen. Som menneske, i vertfall jeg, jeg vill ikke være til bry for noen. Helst sikker mange flere enn meg som kjenner på dette. Man har jo venner, men noen jobber og andre er kanskje syke selv. Man vil jo ikke forstyrre dem. Og familien, ja di bor jo først og fremst veldig langt unna, og samboer jobber så det ble fort valg bort. Man vil som sagt ikke være til bry. Så fikk jeg forslag om å kanskje spørre legen eller psykologen jeg snakker med, men da stoppet det seg nå i vertfall. Kjenner nok ikke legen min så godt, og psykolog ja…. Alternativene ble da ganske så få til slutt.

Men jeg var heldig med at min aller, aller beste venninne gjerne ville komme.Vi er to som støtter hverandre i tykt og tynt så og si hver eneste dag. Og jeg ble ekstremt glad for at akkurat hun kom. I fra å se hverandre nesten hver eneste dag. Til at det nå var nesten to uker siden sist. Gjorde at det var ekstremt godt å se henne igjen. Og ekstra godt at hun fikk se og være med på litt av det man er med på her. Og utrolig godt å få vite det at hun virkelig skjønte at det ikke er bare bare å være her. Denne plassen tar mye av en. Både på godt og vondt.

Vet ikke helt hva jeg skal si om denne dagen sånn egentlig. Om det har vert lærerikt eller ikke. Mest slitsom kanskje. Alt for mye prat. Noe som gjorde at det ble veldig vanskelig å konsentrere seg om det man kanskje burde. Jeg synes ikke jeg fikk så veldig mye ut av dagen. Bortsett fra at jeg fikk litt etterlengtet kvalitets tid sammen med min venninne. Og at jeg vet at jeg nesten har det nettverket jeg trenger. Familie og venner har jeg, og så må jeg kanskje finne en lege og psykolog som jeg er komfortabel med. Alt til sin tid, alt til sin tid.

Man må jo ha litt å jobbe med når man kommer hjem også. Nå skal hode og kropp få en lang hvil kjenner jeg. Helg er det også blitt. Bare noen få dager igjen. Så skal jeg endelig hjem, det skal bli godt.

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg