Når man bare må stoppe

For ikke så alt for mange ukene siden. Så hadde jeg samlet opp en hel masse energi, for endelig å kunne hive meg i bilen og kjøre meg en tur nordover. Tok med meg di av ungene som hadde lyst til å bli med meg. Vi kunne ikke ha reist på en finere dag. Vind stille og solskinn på så og si hele reisen vår. En tur som normalt tar ca. sju-åtte timer, tok litt lengre tid en planlagt.

Men sånn er det å være med foto mamma på tur. Av og til så bare må man stoppe. For naturen på helgeland eller på tur nordover er det altså noe helt spesielt med. Bare fjellene er helt annerledes der enn det er her i trøndelag.

Det var en plass som virkelig tok pusten helt fra meg. Og jeg ble nesten frustrert når jeg ikke kunne finne en plass og parkere fort nok. Speilingen og fargene var så spesielle akkurat der. Det fikk det hele til å se ut som et maleri. Jeg fant meg parkeringsplass midt oppi et anleggsområde og håpet at det gikk bra at vi sto der et lite øyeblikk. Det virket som det gikk greit. Det var bare smil og se. Og bilder fikk jeg.

Hjertet dunker hardt av lykke når jeg får til bilder som dette. Og ungene elsker å være med på reisen. Det beste er at man får vist dem alt dette fine også.

Sleneset, min fars hjemsted er også en nydelig plass å være på. Mange plasser å drømme seg

Utsikten mot træna fjellene en fin høst ettermiddag.

 

5 kommentarer

Siste innlegg