Når det stormer som verst

Er det ikke i kroppen det stormer og herjer som mest i. Så er det naturen som kan å vise sine krefter. Og jammen har vi da hatt nok av vær di siste månedene.

Å sitte hjemme bare for å se at det stormer i gjennom vinduet er ikke meg. Jeg må ut for å virkelig kjenne på kreftene. Selv om det er ei kjempe har påkjenning for kroppen. Rart hva adrenalinet kan gjøre. Man føler seg helt perfekt, når adrenalinet jobber i takt med bølgene.

Man står dere på berg kanten og ser den kjempe mørke himmelen komme rullende mot deg. Du vet uværet kommer for fult. Bølgene tar seg opp. Og vinden sliter deg nesten over ende. Jeg elsker det.

Bølgene blir så store, at man virkelig kan smake salt vannet. Farlig nærme står man sjø kanten. Og adrenalinet jobber for fult. Man kjenner virkelig at man lever. Klikket på kameraet høres konstant. Man prøver å få meg seg alt hva stormen vil vise frem. Man er helt oppslukt. Helt til en bølge slår innover berget der du står, og du får vann opp til knærne. Best å kanskje få flyttet seg litt. Før man får seg en ufrivillig badetur. Sånn er det når man prøver å kanskje være litt for tøff.

Tankene har vert så oppslukt på å få med seg bølgenes bevegelser, at man har glemt å se ut mot horisonten. Men bølgen som traff meg, fikk meg til å se. Torden og lyn kommer rullende innover, fort. Nakke hårene reiser seg. Jeg begynner å skjønne at det er nærme nok nå, dette uværet. Nå får adrenalinet enda mer fart på seg. Og jeg kjenner trangen til å løpe. Det smeller en gang, ikke langt unna. Jeg kunne telle til 4. Og så smalt det en gang til. Da var det rett over hodet på meg.

Da var jeg snar å snu på hælen å komme meg til bilen. Aldri har vel bilen vert så langt unna som denne dagen. Men jeg kom meg trygt tilbake.

Og så sliten som man var, når kroppen endelig hadde klart å roe seg ned. Utrolig hva adrenalin kan gjøre med kroppen. Og hvor utholdende man da kan være.

Mange dagers hvile etterpå, for å oppleve dette. Men så absolutt verdt det.

2 kommentarer
    1. Flotte bilder 🙂 Eg ELSKER havet og tror aldri eg kunne trivdes andre steder enn ved kysten. Bor et steinkast i fra svaberga og er ofte der ned å tar bilder av bølgene. Selv om bildene tas på samme sted hver gang blir det likevel et helt nytt bildet hver gang 🙂

      Vibbedille 🙂

      1. Tusen hjertelig takk 💕 Jeg trives nok aller best ved havet jeg også. Så den skjønner jeg veldig godt. Kunne aldri ha tenkt meg å bodd alt for langt unna 🙈 Som du sier. Motivet blir aldri det samme nede ved havet 🥰

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg