Man venter og venter

I noen tidligere innlegg som jeg har lagt ut. Så har vi holdt på å fulgt med ei ørne mamma og hennes rede. Vi har ventet og ventet.

I påsken kjente jeg at jeg var super stresset for at jeg ikke kom meg opp dit for å se om det hadde hendt noe. Så det var veldig kjekt når påsken var over og man kunne ta sin daglige tur for å sjekke. Man vil ikke sitte der for lenge, for man vil ikke forstyrre ørne mor mer enn nødvendig.

Det har vert litt stiller der i det siste. Altså ikke så mye aktivitet på ørnene som det var en periode. Men mor er der hun. Hun er på reiret hver eneste gang vi kommer. Men lille har enda ikke kommet ut av egget sitt. Kjenner at jeg er litt bekymret for om det i det hele tatt blir noe. Nå vet jeg ikke hvor lenge di ligger på eggene sine. Men denne jenta har ligget lenge nå synes jeg.

Nå var jeg der en tur på mandagen. Men da var det sånn skodde at jeg nesten ikke så foran nesen en gang. Men jeg hørte at hun var der. For jeg hørte henne lette. Tror jeg må ta meg en liten tur igjen i morgen. Bare for å sjekke. Det må da begynne å nærme seg nå.

Måtte ha med et bilde av en av fjord års ungene.

 

9 kommentarer

Siste innlegg