Kroppen vil bare ikke

Av og til så vil hodet mer enn kroppen vil. Man har så store drømmer og så store ønsker…… Men kroppen vil bare ikke lengre. Men drømme stort det kan jeg. Og en dag skal jeg…

Det er bare, at akkurat nå så er kroppen for syk. Sover nesten hele tiden, klarer ikke å tenke, klarer ikke å føle…. Man bare er. Dagene går sakte men sikkert. Hadde man bare vist hva dette var.

Man er så innmari lei av å kjempe, kjempe seg gjennom hver eneste dag. Lei av å ikke bli hørt og forstått. Seks år med kjemping tar på kroppen. For et halv år siden, så klarte man i det minste å gå små turer. Så pass at man kunne kose seg litt med yndlings hobbyen. Altså natur og fotografering. Men nå klarer man nesten ikke å gå ut døra lengre. Alt har blitt tungt og veldig vanskelig. Di store drømmene er lagt på is, inntil videre.

Nå er man at på til, lagt inn på et helsefort…. Der man trodde at man kanskje kunne få den hjelpen man så sårt trenger. Men så oppdager man at man er her på feil grunnlag. Som betyr, at man ikke får hjelp til det man trenger hjelp til. Rett og slett fire uker bortkastet. Og sykere blir man også.

Aner virkelig ikke hva man skal gjøre snart, for å bli hørt. Er man virkelig nødt til å bruke sparepengene sine på privat helse hjelp. I håp om at man kanskje, bare kanskje blir hørt og forstått der.

Blir svett bare med tanken. Men jeg lever med håpet, om at en dag, da er dagen der. Den store dagen, hvor man blir hørt og tatt på alvor.

I mellom tiden må man bare nyte det lille man har å gi. Fotograferingen får meg til å føle litt glede oppi det hele. Selv om man ikke kommer seg så mye ut lengre. Så har man litt lagret, både på minnet og harddisken. Og det gjør godt og dele det man ser, med verden der ute.

Minner om en fin dag som dette. Da jeg bare skulle kjøre meg en tur. Kameraet er bestandig med. Jeg skulle egentlig snu og kjøre hjem. Heldigheten var at jeg løftet blikket opp i det jeg rygget inn på en snuplass. Da så jeg denne praktfulle karen her. Han satt der lenge. Så jeg fikk tatt en del bilder. I fra bilen.

En ble plutselig til to.

Fine perlemor skyer på himmelen i vinter. Farger som nesten kan ta pusten fra en. Hele himmelen var dekt av dem denne morgenen her.

10 kommentarer
      1. Så koselig og høre <3 Og tusen takk for det <3 Utmattelses problemer er ikke av den beste sorten å slåss med kjenner jeg. Man har et håp om å bli bedre. Man må krysse det som krysses kan for det <3 Stor klem 🙂

    1. god kvelden,nei ikke alltid lett å få den hjelp en føler en trenger,men en må uansett stå i det og håpe det er hjelp å få en dag,du er på rehab igjen du nå da ? jeg har bedt legen min søke til meg også,men det er for å komme meg på beina igjen etter fotopperasjonen,om jeg får plass hvet jeg ikke ,men håper da.Masse god bedring til deg,var koslig å høre fra deg,og bildene dine er like fantastiske som dei bruker å være

      1. En dag må det vel bli hjelp å få. Men seks år begynner å bli nok kjenner jeg. Jeg er på rehab ja. Krysser fingrene for at du får plass 🙂 Og tusen hjertelig takk for det snille du <3

    2. Ja… det er forferdelig slitsomt å være sliten hele tiden. Håper virkelig du får hjelp snart og kommer deg på bena igjen <3
      Nydelige bilder du deler😍

    3. Hei. Har savnet bloggingen din. <3 Du er flink med bilder! Men tror jeg forstår mye av frustrasjonen. Vet ikke om du har lest det jeg har skrevet om min frustrasjon. Men håper virkelig du finner noe som gjør deg bedre. Og du må bare gjøre alt du kan for det (som du sikkert gjør) Om privat kan være en mulighet håper jeg at du vurderer å gjøre det! Ingenting er viktigere enn å snu en helse som blir verre. Og stor klem til deg. ikke kjekt du opplever å bli verre, at du kommer deg mindre ut på tur, og har mindre krefter til å gjøre det du liker. Vet jo du er glad i turer og bilder. Og tungt når man må sette livet og drømmer på vent. Gjerne skriv mer om ting om du har lyst og orker. <3

      1. Så utrolig koselig å høre <3 Det har vert en fryktelig tung periode i det siste nå. Man orker liksom ikke noe lengre. Hjernen vil så utrolig masse. Men kroppen henger dessverre ikke med. Har lyst til å dele mer med dere, og har fryktelig lyst til å lese bloggene deres. Ikke minst bare for å se hvordan dere har det. Men bare det stjeler energi for tiden. Håper kanskje man får noe ut av neste legetime. Men det tar enda fire uker før at han hadde en ledig time :-/ Men,men…. En dag av gangen, en dag av gangen.

    4. Så godt å se deg her!!!!! Føler virkelig med deg at du ikke blir tatt vare på som du trenger.Så leit. Men glad for å se bildene dine. Du har tatt så mange vakre bilder med stemning og alt annet. En veldig god hobby, det å fotografere. Kjedelig når du ikke kommer deg ut som du vil. Heier på deg og håper du finner ut av det etter hvert. Klem fra meg 🙂

      1. Å tusen hjertelig takk snill du <3 Så utrolig koselig å høre <3 Det er slitsomt at man aldri blir hørt ja. Den skal jeg være enig i. Men skal nok ikke gi meg helt enda. Er bare å stå på. Til slutt blir det. Håper jeg. Hobbyen og familien er alt for meg. Og jeg SKAL tilbake til den jeg var. En vakker dag 🙂 Klem tilbake <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg