Ikke til å tro

Må innrømme at jeg er enormt glad for at jeg trosset den dumme foten og tok med jentungen på tur. Foten er ikke god nå. Men man overlever. Vi hadde i vertfall en utrolig herlig dag i dag jeg og jentungen.

Det var kaldt og hustrig når vi startet turen. Vi dro til min yndlings plass på Linesøya først. Vi gikk litt rundt omkring der. Men det var da så merkelig stille. Ingenting å se. Ikke en måse en gang. Så vi fant ut av vi skulle prøve oss på en ny plass. Kjedelig at jentungen ikke skulle få se noe i dag heller.

Vi satte oss i bilen og kjørte til Åfjord. Var greit å dra dit i og med at jenta skulle dit på trening etter vert uansett.

Jeg sa at jeg kunne tenke meg å gå en runde ved elva i sentrumen. For følger vi den så havner vi ved sjøen også. Og der har jeg sett både svaner og ender mange ganger før. Så håpet om å få sett noe var jo der. Vi fant ender. Men som vanlig så svømmer di bort når di ser oss. Så det var ikke sånn kjempe spennende.

Men når vi kom til enden av veien, så snudde jeg meg brått og viste hysj tegnet til jentungen. For jeg hørte en velkjent lyd. Og jeg tok ikke feil denne gangen heller. Jeg ble så glad at jeg kunne ha jublet høyt. For der fant vi altså tre lekne otre. Jeg kunne høre at jentungen var begeistret. Og hun filmet med mobilen. For så nærme fikk vi komme.

Endelig. Det hadde vert så kjedelig hvis vi hadde måtte dra hjem uten å se noe i dag også. Og med dette så har jeg og jenta mi bestemt at vi skal pakke med oss mat og på en skikkelig kose tur i morgen. Så kanskje hun ikke synes det er så alt for kjedelig å gå sammen med meg. Lov å håpe.

Dere vil kanskje se noen av bildene jeg fikk av dem.

Di lekte seg, så på oss, lekte seg litt til. Og så hoppet di i vannet og fanget seg litt mat mens vi så på.

Jeg trodde denne luringen først hadde fanget seg en fisk. Men der tok jeg altså helt feil.

Det var nemlig en ål.

23 kommentarer

Siste innlegg