Enn å bli så redd

Har da lagt meg til en sånn vane, der jeg må sitte litt for meg selv om kveldene når det er stille i huset. Ja når ungene har kommet seg i seng. Det er noe med den roen man finner da. Når jeg sitter der for meg selv. Så pleier jeg å gå igjennom di flere tusen bildene jeg har liggende lagret på en harddisk. Velger meg ut noen jeg vil jobbe med. Og koser meg med det.

Men i går fikk jeg altså til å gjøre det store. For når jeg har redigert ferdig et bilde. Så pleier jeg å legge bildene i ei mappe der alt som er ferdig redigert ligger. Altså jeg flytter det over på en liten harddisk etter vert som det blir mye i mappa. Men på et eller annet vis i går kveld, med disse svære, klumpete fingrene og noen alt for trøtte øyne, så klarte jeg å få til det store. Jeg klarte på et eller annet merkelig vis å gjøre så mappa med di ferdige bildene ble slettet !

Aldri har jeg vel noen gang kviknet til så fort, hatt så høy puls, hjertebank, hodepine og redsel i mitt liv. Når man ser for seg at man ikke får tilbake di bildene som jeg har tatt i det siste, så kjente jeg faktisk at jeg ble kjempe lei meg. Bare tanken på at jeg hadde mistet di perfekte oter bildene jeg tok for et par uker siden, fikk meg nesten til å dø innvendig. Enn at man skal bli så avhengig. Det hadde jeg aldri trodd at jeg skulle bli. Men det er jo en form for medisin blitt, for å klare å holde seg på beina. En stor glede i livet og holde på med.

Men må si at jeg fikk erfare det til gangs, at det ikke var noe morsomt. Jeg fant jo det som var slette i søppelbøtta. Og prøvde og gjenopprette dem. Det gikk jo bra. Men det tok lang tid før jeg fant dem i ei av alle di tusen mappene jeg har på pcen. Men så lettet som jeg var da jeg endelig fant dem, ja det går ikke an å beskrive.

Jeg var snar med å få flyttet dem over på harddisken. Så pass at dette surre hodet ikke skulle gjøre den samme feilen en gang til. Så en liten gul lapp i panna til meg. Der det skal stå. IKKE HOLDT PÅ MED BILDER NÅR DU ER TRØTT !!!! Tror jeg at jeg må ha heretter.

Det er lagt så mye tid og energi bak et bilde. Ikke mange kanskje som vet hvor mye jobb det egentlig er, bare for å få til et nesten perfekt bilde. Det ligger mange timer med jobb bak bare et eneste bilde. Først må det planlegges hvor man vil ta bilder, og hva man skal ta bilder av. Så må vær forholdet være der. Og man må eventuelt gå et stykke. Å så skal det sorteres, slettes og eventuelt fikses litt på.

Så dere skjønner kanskje frustrasjonen og redselen. Da jeg trodde jeg hadde slettet ca. tre hundre bilder.

4 kommentarer
    1. Å fy fillern! Det var jammen godt du klarte å gjenopprette! Det der er et av de største mareritta…….. Hmmm …… Tror nok det er lurt å bare holde på med bilder når en er helt våken, ja! Gode klemmer <3

    2. jeg har tråkket i den fella eg,slettet alle bilder som var tatt over 2 hele år,ca 22 000 bilder,og jeg tømte søppelbøtta uten å ane att jeg hadde kastet alle bildene mine,mine ble borte for alltid.
      Heldige du som ikke hadde tømt søppelbøtta da :=)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg