Blir aldri glemt

Nei det skal være sikkert, at denne dagen kommer til å være gjemt i hjertet lenge. Tenk at man gruet seg sånn til denne dagen. Gruet seg for å bli dømt, eller å få høre at man ikke er bra nok. Eller har gjort en god nok jobb. Ikke bare enkelt å dra på to års kontroll etter en slangeoperasjon. Man dømmer seg selv, før andre får en sjanse. Enklest sånn.

Og jeg har jo bestandig vert av den typen som tar sorgene på forskudd. Ser for meg det verste. Men da blir man som oftest veldig positivt overrasket når det nå først kommer til stykket. Men jeg lærer aldri.

Dagen startet jo som en drøm. Med en helt fantastisk vakker soloppgang. Jeg kunne liksom ikke fått parkert bilen fort nok, når vi kom oss til parkerings plassen. Og så ble jo den gode jentungen min med på by tur. Burde jo ha skjønt da alt, at denne dagen bare kunne bli perfekt. Men nervene lå tykt utenpå uansett. Det er ikke enkelt å bare skru av den knappen.

Men det skal sies at det gikk da bra. Noe småtteri er det som må fikses opp i, sånn helse messig. Men utenom det. Så fikk jeg masse skryt. Det føltes godt. Jeg kjente redselen ta meg, når jeg skulle på vekten og når hun skulle måle meg rundt midjen. Jeg var på grensa til å nekte å være med på dette. Men jeg gjennomførte det, og jeg er stolt av meg selv. Nå kan man trøste seg selv med, at det er et helt år til neste gang. Heldigvis.

Utenom dette. Så har jeg og jentungen kost oss masse i byen. God mat og bitte litt shopping ble det. Vi klarte ikke å la være. Mye latter og kos har det vert i dag. Alt i alt en helt perfekt dag. Var vel det, den soloppgangen prøvde å fortelle meg i morges. At denne dagen kom til å bli helt fantastisk.

Dere skal få se for en magisk morgen det var i morges.