Storm jakt

 

Det ble da en roligere dag en først planlagt. Sto opp tidlig og greier, for her skulle vi da fortsette med oppussingen. Men han som hjelper oss var ikke helt i formen i dag. Så da blir det å vente til over helgen i stede. Derfor må man da prøve å finne på noe annet.

Fått et par snap meldinger i dag, av filmer der di viser meg urolig sjø. Så jeg er fristet til å hyre på meg for å ut å jakte på stormen som skulle komme hit i dag. Det er jo litt vind her. Men synes da ikke det er så spennende vær enda.

Men jeg tror jeg må ta meg en tur ut mot havet allikevel bare for å se om jeg finner noe spennende motiver for dagen. Hvem vet, det kan da dukke opp et og annet i dag også.

Hadde jo helt sikkert hatt veldig godt av å sitte her hele dagen egentlig. Men er dessverre ikke skapt sånn at jeg klarer det. Får bare dårlig samvittighet av det. Og den er ikke god å kjenne på. Så da skal jeg hoppe inn i klesskapet, Finne meg varme klær og regnklærne. Mye bedre å gjøre dagen litt mer spennende. Bare håpe at det er litt mer action ved havet.

Vi får se hva jeg har fått til når jeg kommer meg hjem igjen.

Dere må ha en fin lørdag så lenge. Neppe like fint ute i dag, som det var på di bildene dere får se her nå.

 

Hva gir denne jenta sjelefred

Ja hva er det som virkelig gir meg sjelefred. Hva gir meg ro, pusterom og fred. Det er en plass som gjør at jeg bare slapper helt av. Selv om man kanskje blir sliten av det. Så gir det meg ro, en hel masse ro. Nemlig å ut i naturen.

Ingenting er bedre en å være ute. Hvem synes vel ikke at det er godt å være ute. Spesielt på fine dager så klart. Kan være godt å ta seg en frisk tur om det nå stormen litt også. Det gjør bare godt.

Men det jeg liker aller best med naturen. Er nok dyrene og solen. Det er så utrolig masse fine dyr. Jeg kan studere dem på times vis. Aller helst fugler. Mange av dem er så utrolig fine å se på. Og lydene di lager, ja jeg elsker lydene av fuglene. Masse forskjellige lyder har dem. Og mange forskjellige fugler har vi her.

Etter en lang dag med oppussing i dag. Så var det jammen meg god medisin og bare sette seg i god kroken på altanen en stund, bare for å se på små fuglene. Nå er det lyder av dem absolutt overalt. Det er veldig mange av dem her for tiden. Men det er bare stas. Tror ikke mannen var så imponert her en morgenen da han ble vekt av dem. Men sånn er det når man har matet dem hele vinteren.

En annen ting jeg liker ekstremt godt. Og som jeg bare kan sitte og nyte på times vis. Det er solnedganger. Det kommer jeg nok aldri til å bli lei av. Di er aldri like. Like spennende hver gang det er solnedgang. Fargene er like fascinerende og nydelige bestandig.

Jeg hadde et bitte lite håp om at solen kunne vise seg frem bare litt i kveld. Men det ser dessverre dårlig ut. Veldig skyete her. Men tror nå at jeg kanskje skal rusle meg en liten tur uansett. Enklere å få tømt hodet litt når man er ute synes jeg. Jeg er ikke av den typen som klarer å sitte inne for lenge lengre. Denne jenta har rett og slett blitt en skikkelig ute person for tiden. Ja så fremst at jeg klarer å være ute, så må det bare nytes.

Solnedgang på Eidem/Dragseid

Lørdagskvelden ja det var da vi fant veien dit. På en ny oppdagelses ferd. Di skal ha det, di som bor der. Dette er en skikkelig nydelig plass. Kunne godt ha tenkt meg å bodd her også jeg. Men nå er jo alt som er ved sjøen, fine plasser. Må nok innrømme at jeg savner å bo ved sjøen. Selv om jeg trives der jeg bor. Må vel se til å bli rik. Sånn at jeg kan ha noen hytter litt her og der. Det hadde vert noe det. Men det får vel bare bli med drømmen tenker jeg.

Vil tro di lurte mange av dem, da vi parkerte nede ved fjæra. For vi hadde litt dårlig tid hvis vi skulle rekke solnedgangen. Vi formelig stormet ut av bilen alle sammen. For vi måtte helt på den andre enden av stranda for å få med oss sola. Di måtte jo tro vi var halv gale der vi løp av gårde.

Ungene tok det kanskje litt mer med ro enn det jeg gjorde. Skal man rekke det, så skal man rekke det.

Når jeg fant min plass. Så ble jeg sittende å følge med på ungene. Di lekte seg alle sammen. Kastet steiner i vannet, lo og skrålte en hel del. Di koste seg. To av dem prøvde selv å få til noen morsomme bilder. Da er det morsomst å ta bilder av plaskene etter at en stor stein har havnet i vannet. Dette lærte jeg dem for noen uker siden. Det falt vist i smak. Det ble stormende jubel når di vist nok fikk til et bra bilde.

Jeg må nå le litt av dem. For innimellom så er jeg vist håpløs som absolutt må ta bilde av alt. Men til syvende og sist. Så synes di også at det er litt morsomt. Som jeg elsker at di er med ut og opplever dette.

Latteren deres og små kjeklingen hørtes godt inni vika der. Det var jo så stille denne kvelden. Ikke et lite vindpust en gang. Så regner med at det var mange som hørte dem. Men det gjør vel ikke noe. Bare et friskt pust av liv.

Vi var fint enige i det. At vi skulle tilbake hit igjen. Men neste gang skulle vi ha med mat og drikke.

Utfordre seg selv

Jeg er jo av den typen som har et sånt fører kort som bare egner seg for det kjente nær området. Altså plasser der jeg er vant til å kjøre. Og kjenner veien. Rett og slett ikke noe særlig å kjøre på ukjente veier.

Men så har det seg nå sånn da, at man kan jo bli litt lei av å gå på di samme plassene. Selv om di er aldri så nydelig. Er bestandig morsomt å se noe nytt, er det ikke ? Det gjør det jo litt ekstra spennende når man er ute etter nye motiver.

Været var som sagt nydelig i går også. Og vi var ute det meste av dagen. Ungene fikk leke seg litt på fotball banen i Åfjord. Ja mammaen også. Selv om jeg ikke er av den sprekeste. Men når klokken nærmet seg solnedgangs tid. Så var det tid for å bestemme seg for hvor vi hadde lyst til å dra.

Jeg foreslo da di plassene jeg er vant til jeg. Men det var ikke noe ungene hadde lyst til. Di ville dra til en ny plass. Derfor ble Løuvøya nevnt, og vi gikk for den. Men nå er nå det en bra smal og kronglete vei utover dit. Så dette gledet jeg meg ikke så veldig til. Men nå var vi ute etter å utfordre den komfortsonen da. Så vi kjørte på vi.

Vi kom oss ikke helt til Løuvøya. For vi fant ei fjære i Eidem/Dragseid der solen traff rett på. Og med stille sjø, så ble ikke dette noe vanskelig valg. Vi stoppet der. Og for en nydelig plass. Dit skal jeg oftere. Selv om det er små skummelt å kjøre dit. Skal bare huske på å kjøre den minste bilen neste gang.