Må få dagen til å gå

Det er vinterferien enda. Og to av barna som jeg nå har her hos meg. Ja di kjeder seg. Di har mast lenge på sin mor. Ja di har vist lyst til å finne på noe. Men jeg føler meg som en snegle i dag. Alt går i veldig sakte tempo.

Jeg vurderer om vi skal kjøre inn til sentrum, for å se om vi finner noen fugler eller kanskje er vi heldige, og finner otrene igjen. Jeg orker ikke å gå langt. Men på den plassen der. Kan lille gutt leke seg ved vannkanten. Samtidig som det plutselig kan dukke opp noe man kan ta bilder av.

Etter at vi har gjort det. Så tror jeg jammen meg det blir helge handel. Men jeg er så blank på hva vi skal lage oss å spise i kveld. Lei den fredags kosen vi pleier å lage. Altså taco eller pizza. Blir vel det vi ender på til syvende og sist. Er man mat lei så er man mat lei. Da er det vanskelig å finne på noe annet spennende. Men noe skal det da bli.

Jentungen lurte på om vi kunne prøve oss på photoshoot i dag. Altså at vi ordner henne på håret og leker oss med litt sminke. Og tar bilder. Har lenge hatt lyst til å øve meg på å ta bilder av mennesker. Det har ikke helt vert min greie. Men nå kunne jeg tenke meg å prøve meg på det. Og hva er vel ikke bedre enn å øve seg på di menneskene man har rundt seg. Øvelse gjør mester sier dem. Hvem vet, kanskje får man til det også etter vert.

Nei nå må jeg bare dra meg selv opp av sofaen. Kommer ikke noe lang med å sitte her. Ut å få frisk luft på lungene. Dere må ha en fin dag. Og god helg.

Sitter nå her

Det gjør jeg, jeg sitter her i den iskalde bilen og tenker tilbake. Eller jeg regel rett kjeder vettet av meg.  Mørkt er det også. Så er da ikke noe vits i å gå ved elve kanten heller. Får ikke sett noe spennende uansett. Tror jeg ikke….  ikke tørr jeg å ut å gå mens jeg venter heller. For jeg er skikkelig mørkredd. Sånn da vet dere det.

Hvorfor jeg sitter her ? Jo det skal jeg fortelle dere. Sesongen for alle slags treninger er i gang igjen. Så da må drosjen/mamma bare være klar. Og å kjøre hjem etter leveringen, det er jo bare dumt. Rekker nesten ikke å komme hjem før man må snu igjen.

Ja ja…. må vel bare venne seg til dette igjen tenker jeg. Så lenge ungene koser seg og har det bra. Så skal jeg ikke klage. Bare håpe at mannen tenner opp i ovnen til jeg er hjemme igjen. Så er det kanskje en bitte liten mulighet for at jeg ikke fryser i hjel.

Vi har jo nemlig vert ute siden halv 1. Tærne mistet jeg følelsen i for leeenge siden. Så det var dumt at varme sålene ble liggende igjen hjemme. Kanskje har jeg lært til neste gang.

Men at det har vert en bra dag i dag. Ja det skal jeg si dere at det har vert. Og det skal dere få høre om når jeg er kommet meg hjem. Og fått tilbake følelsen i fingrene. Så pass at jeg klarer å skrive normalt igjen.

Skjønte ingenting

 

Min samboer ringte meg for en stund siden. Han lurte på om det var mye vind her hos oss. Jeg kunne si det at vi nesten ikke merket noe her hjemme i vertfall. Nå skal det sies at han jobber på toppen av et fjell. Og der var det vist så pass ille at det var vanskelig å komme seg ut og inn av kjøretøyene. Skjønte ikke noe, for her var det bare så vidt at det var et drag i lufta.

Men jeg tror jeg må bite i det sure eplet. For jeg hadde ikke før lagt på. Så var det som om at et brøl kom rundt hus veggen. Og nå blåser det så ille at jeg er nesten er redd det store treet i hagen skal kommer ramlende. Så snart våren kommer, så skal det ned og bli til ved. Har vert ute flere ganger nå. Bare for å finne ut hva det var slags smell. Frykter at det er noen løse gjenstander fra fabrikken nedenfor oss her, som smeller i veggen. Bare det ikke treffer et vindu eller mennesker. Så skal det gå greit.

Strømmen blafrer innimellom. Må håpe det gir seg fort dette. Det er nå i det minste oppholds. Altså ikke regn. Fristet til å gå ned til sjøen for å ta noen bølge bilder. Men vet ikke om jeg tørr. Ikke sikkert jeg klarer å stå oppreist heller for så vidt. Så mulig jeg bare må droppe den ideen.

Snodig at været skal snu så fort som dette. Må vel kanskje ringe samboeren og si at det ikke er vindstille allikevel.

Ja ja nok om det. Jeg og gutt ungen koser oss nå bare i dag også. Han er litt grinete da. Liker vist slettes ikke å være syk. Kjedelig å være hjemme med mamma. Selv om jeg finner frem film og noe godt for å putte i munnen. Kanskje derfor han er sur. Mat lysten er jo ikke på topp. Og jeg driver å setter frem alt som er godt. Han får tenke som så, at jeg bare prøver å være snill. Får bare håpe at han blir fort frisk igjen.

Jeg får dukke hodet ned i arkivet igjen da. For å se om jeg finner noe fint å vise frem i dag. I morgen skal jeg på tur. Da håper jeg at jeg finner noe nytt.

Den nysgjerrige nøtteskriken fikk jeg endelig et skikkelig nær bilde av her en dagen. Den er jo egentlig litt fin.

Og toppmeisen blir jeg aldri lei av.

Det er meldt sol i morgen. Så jeg håper at jeg kanskje får til noen solnedgangs bilder.

Det er noe spesielt med dompapen. Blir så glad når jeg ser at den er i hagen min.

Mystisk og grått, og jeg liker det.