En magisk kveld/natt

Ja nå har man endelig våknet skikkelig etter nattens farting. Ulempen med å være natur fotograf er at man av og til må ut om det så er midt på natten. Er kanskje ikke egentlig en ulempe. Er mest spennende å få med seg det som skjer ute i verden. Jeg har en app på mobilen som sier i fra hvis det er meldt mye nordlys aktivitet. Så i går kveld skulle det endelig bli en del igjen. Jeg takker ikke nei til det. Tror nok di aller fleste liker nordlys.

Greide ikke å dra alene. Dumt å være mørk redd sånn sett. Så min datter ble med. Heldigvis var det helg igjen, så gjorde ikke noe at det ble en liten sen kveld på henne. Og hun har også godt av å være med en tur ut. Tror hun syntes at det var spennende. Var egentlig heldig med at det ikke var så veldig mørkt. Den stor månen lyste godt opp i går. Så hodelyktene ble veldig lite brukt.

Vi fant oss en perfekt plass vet et blank stille vann. I håp om at nordlyset ville speile seg i vannet. Heldigvis ikke noe vind i går. Så da gikk det greit å stå der å vente. Nordlyset startet tamt. Og vi fikk ikke det store spillet i det. Altså det danset ikke masse. Men vi fikk nå sett det. Både jeg og jentungen var fornøyde med det.

Vi snakket også om, at nesten gang vi skulle på en sånn tur, så skulle vi ha med soveposer og hengekøyer. Vert greit å hatt en plass å lagt seg nedpå litt å slappet av mens man ventet. Og kakao,mat og bål skal fikses neste gang. Seks timer ble det i venting på oss i går. Så vi var rimelige slitne når vi dro hjem. Jenta sovnet i bilen hun.

Månen var skikkelig nydelig i går.

Er ser vi så vidt nordlyset.

Så begynte det å ta seg opp litt.

Fins ikke redd for mørket

Jeg prøver vel å si det til meg selv, hver eneste gang jeg skal ut i mørket på en foto tur. Det er da ikke noe mer skummelt ute i naturen selv om det er mørkt. Prøver å overbevise meg selv om det hele tiden. Men det blir ikke noe lettere, ikke enda i vertfall. Det går veldig greit hvis man har noen med seg. For da føler jeg at skravlingen vår skremmer bort alt som eventuelt er i nærheten.

Det har seg nemlig sånn. At skal man ta natt foto. Så er det veldig greit å være en plass, der det er ingen lys forurensning. Altså ingen lys fra hus, lykter, biler, båter…. Ja dere skjønner. Det skal aller helst være helt mørkt. Rett og slett for å få fremhevet stjerne himmelen, eller eventuelt nordlyset. Så da er det greit å ikke være mørk redd. Men det er ikke lett å bare legge fra seg.

Jeg pleier som regel å ha med meg ei venninne som også fotograferer. Men nå har jeg vert på noen kvelds runder alene. La oss si, at det ikke akkurat er lett å ta på seg den hodelykta og gå til en øde plass alene. Jeg har som regel endt opp en plass der jeg vet det er mennesker rett i nærheten. Har hjertet oppi halsen konstant, når jeg ikke klarer å se hva som eventuelt gjemmer seg i skogkanten. Har nemlig truffet på en elg i nattens mulm og mørke før. Og bare den lyden reven kan få til, får frysninger nedover ryggen bare av å tenke på det.

Men alt i alt. Når man først har kommet seg til den plassen man har sett seg ut. Og får satt opp stativ og plassert kameraet. Så glemmer man jo merkelig nok bort alt det skumle som er der ute. Altså man tenker ikke så mye på det. Før man eventuelt må sette nesen hjemover igjen. Himmelen har altså så mye fantastisk og vise oss. Blir like imponert hver eneste gang. Så jeg må bare bli kvitt denne mørke redselen.

Et spesielt lys på himmelen her. Sånn er det når lysene fra bygda lyser opp himmelen. Men i dette tilfellet så ble det faktisk litt fint.

Og her fikk man litt hjelp fra jager piloter, som laget litt ekstra dekor på himmelen.

 

Her ser dere det jeg mener med lys forstyrrelser. Bildet hadde blitt finer uten lysene fra fyret, bygningene og mærene.

Hatt et par rolige dager her nå. Så nå håper jeg at det er oppholds vær i morgen kveld. Da skal man ut å prøve seg på natt foto igjen. Skal etter appen å dømme, være store muligheter for bra nordlys i disse dager.

Sånn flaks

Nå har det vert noen sen kvelder, der jeg bare har sett på denne nydelige stjerne himmelen. Har liksom ikke tatt motet til meg å prøvd meg på å fotografere den. Jeg har da hatt lyst lenge. Men så er jeg nå sånn da, at jeg på en måte må lese meg opp litt først. Ja virkelig finne ut hvordan man gjør det, før jeg setter i gang.

Men så hadde det seg nå sånn. At i helgen som var. Så tok jeg endelig motet til meg. Turte jo så klart ikke å dra ut i den store mørke verden alene. Så min datter måtte være med. Jada jeg innrømmer det, denne jenta er mørkredd. Håper kanskje at jeg kommer over det i løpet av denne vinteren.

Vi drasset med oss alt vi trengte. Lommelykter eller er kanskje hodelykter det kalles, kamerautstyr og stativ. Pakket på oss så pass med klær, at det ble vanskelig å gå. Fryse skulle vi ikke. Hadde også sett meg ut en plass tidligere på dagen. Så vi viste hvor vi skulle. Jeg ville ha en åpen og fin plass ved sjøen. I tillegg til at man ikke hadde lys forstyrrelser.

Alt ble montert opp ganske så kjapt. Så var det bare å knipse ivei. Prøvde meg først på melkeveien. Men syntes fort at det ble kjedelig. For den var ikke så klar og fin denne kvelden. Vi registrert noe vi trodde var en hel masse stjerneskudd. Så en aktiv stjerne himmel var det.

Da jeg snudde meg litt, for å prøve litt bilder med månen og stjernene. Så oppdaget jenta mi noe på bildet jeg tok. Et svak grønn skjær. Måtte skynde meg å ta noen bilder til. Og tro det eller ei det var nordlys. Vi så det ikke hvis vi bare så på himmelen. For så svakt var det. Så det er helt utrolig hva et kamera egentlig kan fange opp.

Men det beste var jo når vi kom hjem. Og bildene skulle studeres. Da oppdaget jeg noe spesielt. Sjekk bildet så skjønner dere hva jeg mener.

Jeg måtte jo sende inn dette bildet. Bare for å høre hva disse krussedullene kunne være. Ingen har egentlig funnet noen forklaring på det. Annet enn at jeg faktisk hadde klart å komme meg ut for å ta bilder. Akkurat i det øyeblikket at det var en meteorsverm på himmelen, leonidene sa dem. Så det var ikke stjerne skudd alt vi hadde sett.

Nå er det ikke mer enn andre gangen jeg prøver meg på dette. Så det er langt i fra perfekt.

Så litt flaks hadde vi. Vi fikk både litt nordlys og en meteorsverm.