Vente tiden

Det er ingenting som er bedre, enn å stå opp til en nydelig blå og skyfri himmel. Ja nå er det ikke snakk om i dag. For i dag har det vert grått hele dagen.

Men i forrige uke. Ja finere dager enn det vi hadde da. Det var det lenge siden sist vi hadde hatt. Verken jeg eller min venninne hadde lyst til å pakke sammen tur sekkene, eller pakke bort kameraene og dra hjem. Det var da så varmt også. Og vi var bare i begynnelsen av mars. Helt i begynnelsen av mars.

Å gå sånn nede ved havkanten å bare høre vannet så vidt skvulpe oppover berget. Så stille, og en så fantastisk fin dag. Fuglene begynner å lage masse lyd. Di venter like mye som oss, på at våren skal sette inn for fult.

Tenker sånn på disse dagene her. Det er jo nesten så man blir lurt. Man tror våren har kommet tidlig. Og så går det et par dager, Så er jammen meg vinteren her for fult igjen. Det fantes ikke snø i forrige uke. Så herlig var det di dagene, at man begynte å fantasere om lettere tur klær. Ja man ser frem til å slippe å dra på seg den tykke boble buksen, og femti lag med ull klær. Men så, på bare et lite blunk er vinteren her igjen.

Men jeg lever lenge på at man får sånne fine dager innimellom. Vente dagene blir ikke så lange og tunge da.

Rart hvor mye mer jeg venter på denne våren og varmere tider i år, enn det jeg gjorde før. Mulig det har noe med det at man har fått så stor interesse for dyr, at det er det som gjør det . Den nye hobbyen min har virkelig gjort noe med meg. Men på en veldig, veldig god måte.

Nyttet ikke i dag

I går var det en skikkelig fin dag. Og dagen brukte jeg ute så lenge det gikk. Må si jeg var glad for det da jeg våknet i morges. For i dag var det ikke mye til vær som kunne nytes.

Skulle ha en dag ute i dag også. Men vinden som skulle komme i løpet av dagen, kom litt tidligere enn jeg hadde sett for meg. Den tørre snøen som har kommet di dagene før her. Den er det ikke mye tyngde i. Noe som vil si at den har vert så og si over alt. Ikke sånn super fantastisk å puste snø når man skal gå på tur.

Da endte det med et par timer i kaffe kroken på butikken. Først sammen med ei god venninne. koselig start på dagen. Og så kom nå noen av gjengen som pleier å treffes der på morgenen, og jeg ble sittende en stund til. Bestandig litt spennende å høre om det er noe nytt som skjer i området. Men det var nok ikke mye nytt.

Så ikke ut som vinden skulle roe seg. Det ble heller det motsatte. Så da bestemte jeg meg for å besøke ei annen venninne. Noe som var veldig så koselig. Tror jeg må ta meg tid til å gjøre sånt litt oftere heretter.

Så en fin dag ble det tross alt. Men bilder skal dere da få se. Om det nå ikke er fra i dag.

Det første jeg tenkte på da jeg så på denne isen her. Det var sommerfugler. Ser dere vingene.

Og den fine ettermiddagen jeg hadde med ungene for ikke så mange dagene siden. Man kan leve lenge på bare minnene om sånne dager som dette.

Denne her er jeg usikker på. Jeg trodde først at det var en svarttrost. Men da den hoppet frem i solen. Så var den da ikke svart. Kanskje er det noen som vet hvilken fugl dette er ?

Rolig fredag

Ingenting slår det å ha en skikkelig rolig dag. Til og med lille gutt fikk fri dag fra barnehagen. Så her skal vi bare kose oss masse. Vi skal ha på oss og gå oss en liten tur ut snart. Ser ut som det kanskje skal slutte å snø nå. Da må vi utnytte sjansen for å få oss litt fris luft.

En liten oppdagelses ferd her kan jo kanskje bli spennende det også.

Må ha en litt rolig dag i dag, så pass at man er opplagt til en spennende kveld i morgen. Skal bli godt å ut på litt sprell sammen med venner. Ikke så alt for ofte man gjør det.

Å så skal man gleder seg til søndagen. Ja hvis isen på nessa er like fin nå som den var for noen dager siden. Er spent på om den er snø fri. Det har nemlig snødd litt igjen her. Men jeg skal ha med meg ungene på tur uansett. Og skøyter skal være med.

Håper bare vi klarer å lokke med oss flere. Er litt morsommere til ungene å være på tur, når man har flere å leke seg sammen med. Nydelig vær er det meldt i vertfall.

 

Lykke i en mynt

Det er nesten så jeg tror på akkurat det. For da vi var på vår tur i går jeg og min venninne. Så fant jeg en mynt, som hadde ligget ganske så lenge ute. Den var rusten. Men det var ei setning min venninne sa, som gjorde at jeg tok vare på den.

Hun sa det da på engelsk. Så jeg klarer da ikke å huske alt. Det var i vertfall ett eller annet, om at hvis man plukket den opp så ville den bringe lykke. Jeg gjorde nå det. Og siden har den ligget i jakke lommen. Og der skal den få bli.

Det var jo en perfekt dag før jeg plukket opp denne mynten i går. Men det var da etter at jeg plukket den opp at ting virkelig begynte å skje. Kanskje det var den og litt flaks som gjorde at man var heldig resten av dagen. Hvem vet.

Men kan jo fortelle om alt som hendte etter at jeg plukket den opp.

Jeg fikk først og fremst det bildet av hauken, som jeg hadde ønsket å få tatt et skikkelig bilde av i to år. Det kan dere lese om HER. Og så fikk jeg en melding om noe skikkelig spennende. Det skal dere få høre om litt senere. Ja når jeg vet litt mer. Så var jeg på tur hjem. Jeg sitter i egne tanker, ja tenker på den meldingen jeg fikk. Da jeg ser noe i side synes. Der kommer nemlig en ørn flyvende. Rett over bil taket. Med stø kurs ned til sjøen. Klørne er vinklet ned mot havet, han stuper ned mot sjøen, og kommer opp igjen med fisk i klørne. Så klart så hadde jeg ikke mer batteri igjen på kameraet. Men jeg fikk i vertfall sett noe spennende. Noe jeg har ønsket å oppleve lenge. Så jeg er fornøyd.

Nå er jeg spent på om dagen i dag blir like spennende. Vi får se da. Når kvelden er her igjen. Da skal jeg virkelig tro på denne mynten. Men av og til så er man vel bare heldig tenker jeg.

Dere må alle ha en fin dag så lenge.

Altså wow….

En dag full av fart, fra start til slutt. Som vi har kost oss i dag. Hadde kanskje ikke vert så koselig, hadde jeg ikke hatt med snuppa på tur. For da hadde jeg nok vert batteri tom før jeg hadde fått tatt mange meterne. Hun reddet meg virkelig i dag. På mange måter. Både med batteri og valget av en fantastisk tur plass for dagen.

Vi prøvde oss først på den store isen på et vann utpå nessa, som det heter der. Ja en del latter og litt grøss ble det. For vi følte slettes ikke at den var trygg. Og den var altså så glatt og blank. Det knaste godt i den et par ganger. Da var vi snare med å haste inn til land. Den ene i hurtig krypende gange. Og en annen rett og slett løpende, ja i stående stilling. Litt spenning i hverdagen gjør litt godt. Vi fant ut at den måtte være så pass trygg, at vi skal ha med unger på tur dit i helgen. Det blir kos.

Vi utforsket sjøkanten for det meste i dag. Ble nok fjell i går. Men en så nydelig dag i dag kunne godt nytes ved sjøkanten. Føler jeg nesten er solbrent i ansiktet. Mange ganger vi bare måtte sette oss på berget, bare for å nyte den gode luften og kjenne litt ekstra på solen. Spennende is formasjoner fant vi også.

På tur hjem igjen ble det så vi gikk forbi militær folk som hadde øvelse. Vi fikk lov til å se på at di skulle få en missill/drone til å lande. Ikke sikker på hva det kalles. Men tøft det var det virkelig.

Mens vi sto der å studerte hele opptrinnet. Fikk en av disse mennene øye på noe bak oss. Han sa at vi måtte ta bilde av det han så. Noe jeg trodde bare var en kjedelig kråke. Så feil kunne jeg ta. For han hadde sett en hønshauk. Jeg knipset i vei, når jeg endelig forsto at det var det vi så.

Og endelig. Etter to år med prøving og feiling. For å få et bra bilde av denne. Så fikk jeg det endelig til. Og aldri har jeg vel ropt og hoppet så mye i hele mitt liv, som når jeg oppdaget at jeg hadde fått til et så å si klart bildet av denne hauken. Veldig, veldig lykkelig jente i dag.

Alt i alt en helt fantastisk dag i dag. Selv om batterier svikter. Og formen var veldig laber i morges. Rett og slett perfekt. Bildene sier alt.

Latere dag går det ikke an å få

Jeg føler meg råtten, rett og slett. For en lat dag. Ja hvis du ser bort i fra min lille flyve tur etter falken tidligere i dag.

Har så og si nesten ikke klart å røre meg i dag. Helt totalt ferdig. Men må innrømme at det gjorde godt å bare være rolig. Kroppen trengte det.

Altså, jeg har kreistet meg opp av sofaen for å få satt på to maskiner med klær, ryddet rommet til lillegutt, skiftet på sengen hans og laget middag. Så har kanskje ikke vært så lat som det høres ut som. Det er jo dessverre ikke sånn, at ting blir gjort av seg selv. Selv om jeg noen ganger skulle ha ønsket det.

Finner jeg sandpapir i morgen. Så skal jeg endelig få ut fingeren, og begynne å male. Nå går det ikke an å skyve det unna lengre. Bedre å bli ferdig med det. Så slipper man å tenke mer på det. Det henger jo over skuldrene som et lodd dette også. Alt som skulle vert gjort. Det er bare så utrolig vanskelig å komme i gang. Blir seriøst uvel bare jeg tenker på en male kost. Så ja, jeg er lei av å male.

Like greit å få utnytte dager med dårlig vær med å få gjort unna sånt. For tvert det blir fin vær. Så klarer jeg ikke holde meg hjemme. Da er mauren fort på plass i armer og bein. Kun tur som står oppi hodet da.

Nå skal jeg faktisk lure meg opp på loftet. For å prøve å klippe mitt eget hår. Blir det nå for ille, Så får jeg bare gå med lue eller klippe meg helt kort igjen.

Et lite øyeblikk på altanen måtte jeg nå ha i dag. Ingen tur. Men luft på lungene gjør godt allikevel.

Skarven tok jeg så klart ikke bilde av i hagen. Det var i går da jeg gikk ved sjøen.

 

Hadde jeg bare løpt fortere

Jeg sitter her, sånn i halv søvne. Små sliten og ikke helt med. Ser igjennom bilder og skal til å begynne å skrive et innlegg.

Når jeg sitter i sofaen, så har jeg tre store vinduer rett ved siden av meg. En plass som jeg rett og slett elsker å sitte ved. For jeg ser ut. Og fuglene er ikke langt unna meg. Beste utsikten som finnes. Eller nesten. Jeg mangler sjøen.

Men som sagt. I det jeg skulle til å skrive den første setningen her. Så ser jeg noe som jeg fornemmer som stort i side synes. For fokuset akkurat nå, var jo nemlig her på pcen. Jeg røsker synet bort fra dataen, for å finne ut hva det var jeg så.

La oss si at jeg har aldri kommet meg opp av sofaen så fort i hele mitt liv. Klarte å røske med meg kameraet i samme slenge. Heldigvis lå det rett ved siden av meg. Hva jeg hadde på beina tørr jeg ikke å si en gang. For det føltes mest som bare sokkelestene.

Jeg løp det jeg var god for bortover åkeren. Det var nemlig ikke noen små fugl dette. Det var en falk. En FALK !!!!! I hagen min. Altså den fløy bare gjennom her. Og beina mine var for trege !!! Herlighet så sint, fornærmet og sliten jeg var når jeg innså at jeg ikke kunne løpe på havet. For den fløy nemlig over sundet rett nedenfor oss her. Og landet i skogen på den andre siden. Om jeg bare kunne gå på vann.

Hadde jeg bare klart å løpe litt fortere så hadde jeg endelig fått et bilde av en falk. Noe så irriterende. Så nærme, men allikevel ikke nærme nok.

Fikk nå trimmet om ikke annet. Jeg som skulle være helt rolig i dag. Bløt på beina ble jeg også.

Ja ja da får vi bare kose oss med noen bilder jeg tok for et par dager siden i stede. Når denne falken bare skulle erte meg.

Ikke den fineste fuglen denne skarven. Men av en eller annen grunn så ble den ikke så verst i lyset av soloppgangen.

Denne grønnspetten satt i en lykte stolpe da jeg kom ut av huset til han jeg var å klippet i går. Glad jeg klarte å smyge meg til bilen og lure ut kameraet uten å skremme den.

 

Det var ikke så enkelt

For en dag det var i går. Skikkelig nydelig vår dag, så tidlig som i februar. Det var så pass varmt at man slapp å ha på seg tykk jakke og utebukse. Kunne ikke hatt en bedre dag for å ut og nyte litt frisk luft.

Jeg fant da en fin plass her jeg bor også. Jeg trengte ikke en gang å sette meg i bilen for å komme meg dit. Dere kan les om det HER.

Og endelig så var svanene kommet tilbake. Det var bare et lite problem. Jeg var alt for langt unna til å få til bra bilder. 300 meter er 300 meter for langt unna. Jeg ville nærmer. Og det var ingen enkelt sak å komme seg ned dit di var. Jeg gikk litt frem og tilbake etter veien. I håp om å finne en ikke alt for bratt skråning. Men det så mørkt ut.

Men heldigvis, så var det snø i veikanten enda. Noe som gjør at man kan se dyretråkk. Jeg fant elg spor. Og da tenkte mitt lille hode. Kan helgen gå der, så kan jeg også. Jeg setter beina mine i grøft kanten. Der holdt jeg nå på å drukne i snø. Men fikk nå kravlet meg inn i skogen. Og der ble heldigvis snøen borte. Det var veldig bratt å gå der elgen hadde gått. Men jeg kom meg nå ned til sjøen, der svanene var.

Smøg meg langs skog kanten sånn at di ikke skulle se meg. Og jammen meg kom jeg meg ganske så nærme dem. Ca 12-15 meter unna dem. Ville ikke gå for nærme. Så jeg stoppet der. Og noen fine bilder fikk jeg. Satt der en god stund og bare så på dem. Var så godt å kjenne på den varme dagen og nyte solen, å bare se dem svømme rundt på det blank stille vannet.

Men det begynte å bli sent på dag. Og når ettermiddagen kommer så blir det fort litt råere luft. Så jeg måtte til slutt begynne å røre meg hjemover. Problemet var bare, at jeg ikke hadde tenkt på at jeg skulle opp den samme veien som jeg gikk ned. Det var tungt skal jeg si dere. Og aldri har jeg vel hatt sånn gå sperre som jeg har i lårene i dag.

Neste gang jeg skal ned dit. Så skal jeg bruke dagen til å finne meg en litt lettere vei ned dit. Nå skal jeg dra med meg jentungen på en lufte tur. Kanskje finner vi noe spennende i dag også. Ha en fin lørdag alle sammen.

Men det var så verd klatre turen. Selv om jeg er hel ødelagt i dag.

Ingenting kunne gjort meg gladere

Når det nå ble som det ble i dag, så måtte jeg jo gjøre det beste ut av det. Så pass vårlig å fint ute i dag, at det nyttet jo ikke å bare sitte inne hele dagen. Og så fristet disse små fuglene som satt ute i treet utenfor.

Slengte på meg og satte meg på altanen en stund. Og endelig var det noen nye små karer å se i buskene mine.  Bare det gjorde meg veldig glad. Men det var nok ikke dem som gjorde at jeg jublet.

Jeg ble fort lei av å bare sitte der. Fant ut at jeg måtte ta beina fatt. Studere områdene rundt her jeg bor også. Kom meg ingen andre steder. Så hvorfor ikke tenkte jeg. Jeg gikk opp til hovedveien, og lot magefølelsen lede meg den veien jeg skulle.  Og jeg angrer ikke.

Jeg ville gå ned til et naust først bare for å se nede ved sjøen. Og av en eller annen grunn så fikk jeg en trang til å gå ut på en liten utstikker bare for å få sett litt lengre utover sjøen. Og hva fikk jeg øye på da. Jo det skal jeg fortelle dere. Nemlig svaner. Endelig, di var tilbake. Som jeg har ventet på dem.

Det ble ikke å gå til naustet. Jeg kom meg i en fart opp til hovedveien igjen. For jeg måtte komme meg litt nærmere.  jeg tok et par bilder stående oppe på hovedveien. Men jeg ville enda nærme. Og det var ikke bare enkelt å få til. Men akkurat det skal jeg fortelle om litt senere.

For nå blir det butikken. Noen bilder skal dere få se. Men di er ikke di beste.

Er den ikke nydelig ? Så elegante og fine.

Dette var akkurat det jeg trengte i dag.

Dette tror jeg er en grønnsisik. Det var en av di nye små fuglene som var her i dag. Men det var veldig grått ute enda, da jeg tok disse bildene. Så di ble ikke som jeg ville.

 

Sånn ble det i dag desverre

 

Dagen startet både vått og grått i dag. Så tur ble det ikke snakk om å få til i dag. Men det var akkurat som om at det var en mening med dette dårlige været.

For jeg rakk da ikke å få levert alle ungene dit di skulle i morges. Før gutt ungen kunne fortelle at han hadde vondt i hodet og halsen. Altså ikke lille gutt, men gutt ungen. Ja så nå er vi i gang igjen. Det ble hjemme dag på han.

Men det har ikke noe å si. Ut kan man ikke uansett som det er i dag. Da kunne vi like godt kose oss her hjemme. Nå har vi vert slappe og ligget på sofaen stort sett hele dagen. Egentlig litt godt. Å så er gutt ungen så pass stor, at han stort sett passer på seg selv. Noe som betyr at jeg ikke trenger å passe på hele tiden. Med andre ord, enklere å få gjort ting i huset.

Tenkte jeg skulle slenge meg rundt å få laget en deig. Fikk så lyst på noe godt. Og så er det litt godt å ha noe å sette fingrene i, mens man venter på finere vær ute. Og kanskje klarer jeg å muntre opp den syke også når det jeg skal bake blir ferdig. Vet det er noe han liker. Så det er håp. Hvis mat lysten er på plass da.

Hvem vet kanskje får dere se hva jeg har laget i løpet av kveldingen. Hvis jeg får dette til.

En gulspurv viste seg fra sin fine side i går.

 

 

Nøtteskriken er ikke så aller verst å se på den heller. Men mye lyd lager den. Og den er heller ikke mye snill med småfuglene.

Denne kjøttmeisen ville virkelig vise seg frem.

Og vi må da så klart ha med ei ørn også.

Gleder meg til nye tur dager sammen med snuppa mi nå. Og det ser ut som mye av snøen er i ferd med å forsvinne. Det liker jeg. Selv om det er mye stilig å finne i naturen, når det er frost og kaldt.