Falt litt utenfor i det siste

Det er ikke bare enkelt når en sliten skrott ikke vil. Jeg vil, jeg vil men får det ikke til. Altså jeg rett og slett elsker å blogge. Men det stjeler altså så vanvittig mye av den lille energien man har. Og da må man prioritere litt annerledes av og til. Noe som betyr at jeg må velge det jeg ønsker å gjøre, dag for dag.

Jeg har savnet dette i disse dagene som jeg har vert stille. Savnet å vise bilder. Og savnet å skrive. Men hver eneste gang jeg har satt meg ned. Så har jeg sovnet på et blunk. Har ikke en gang klart å gå igjennom bildene jeg har tatt i det siste, så det sier litt. Har med andre ord ikke vert helt meg selv i det siste. Man hadde jo et stort håp om å våkne med våren. Men det har enda ikke skjedd.

Nå har jeg prioritert å vert ute. Det har vert så nydelig her i disse dager. Ja det går nesten ikke an å beskrive. Og jeg har vert å sett til ørne mammaen så ofte jeg har fått det til. Hun har et egg. Og nå venter jeg bare i spenning. Venter på den lille som er inni der. Prøver å ikke skremme henne. Eller sitte å studere plassen hennes for mye. Men hun har da funnet seg en plass like ved tur løypen. Da blir man fristet til å sjekke når man først er der. Vanskelig å la være, for ei som bare elsker ørner.

For noen herlige dager

 

Ja nå tror jeg vi endelig kan si at våren er kommet. Kommer det mer snø i nærmeste fremtid nå så tror jeg at jeg kommer til å slippe noen tårer. Det har altså vert så fint her di siste dagene. Har faktisk nesten ikke hatt tid til å vert inne. For man må nyte dette mens man kan.

Det vil si at det har blitt tidlige kvelder i det siste. Og bloggen har nok ikke havnet i første rekke. Alt for slite og trøtt når man kommer seg inn og setter seg ned. sovner før man vinner å tenke. Men det er godt med sånne dager.

Jeg har så og si ligget bortgjemt i ei kløft oppe i fjellet i det siste. Det er så utrolig spennende å følge med ørne familien som er der. Fant meg en så fin bortgjemt plass. Der jeg kunne ligge/sitte og følge med dem. Tror faktisk jeg duppet av et par ganger også mens jeg satt der og ventet. Man hører jo når di kommer. For vingene lager en spesiell lyd.

Nå håper jeg bare at det blir små ørne unger oppi redet om ikke så alt for lenge. Det hadde vert utrolig morsomt å fått bilder av små ørne unger.

Jeg kan ikke noe for det. Men dette synes jeg er veldig spennende. Det gir meg så utrolig mye glede å følge med dyre livet. Man lærer virkelig en hel masse når man studerer dyr på nært hold.

Nå skal jeg ta med meg lillegutt en tur på butikken. Og så tror jeg faktisk at vi skal sykle oss en tur etterpå. Kanskje finner vi noe spennende i fjæra.

Det blir sikkert en del ørne bilder frem over.

Det er ikke så lett

Dette skriver jeg vel mest til dere bloggere der ute. Mest til dem som er innom meg. Det er så utrolig koselig å se at det er så pass mange som er innom meg hver dag og leser, og det er også veldig koselig å få kommentarer.

Kjenner jeg får sånn dårlig samvittighet. Mest for at jeg er så treg til å svare dere. Å så prøver jeg å innom dere igjen. Altså jeg lese deres blogger, så og si hver dag. Men jeg rekker da ikke å legge igjen en liten kommentar til alle. Så det ender ofte med et hjerte på bloglovin. Men jeg er nå innom i vertfall. Det skal dere vite. Jeg kommenterer hvis jeg føler at det er veldig viktig og gjøre det.

Det er så mange flotte bloggere der ute. Utrolig koselig å innom for å lese hos andre. Bare så synd at dette med å kommentere har blitt så tungvint.

Å så er det jo det, at det er stort sett på kveldene man får til å sette seg ned. Men da er jo denne kroppen utslitt og ødelagt. Da tar det som oftest ikke lange tiden før man sovner. Prøvde å innom mange av dere i går kveld. Men øyenlokka ville ikke samarbeide. Men noe tror jeg at jeg fikk med meg.

Så derfor må jeg si beklager for at jeg er så treg. Treg til både å lese og kommentere. Og så må jeg si tusen, tusen hjertelig takk for at dere er innom meg. Det setter jeg veldig pris på. Dere er så utrolig koselig alle sammen. Stor klem til dere alle.

Nydelige speilinger

Det har virkelig vert godt med noen late dager i helgen. Kjente at man trengte det. Det har liksom ikke tatt mange sekundene etter at man har satt seg i sofaen, så har øynene bare falt igjen. Ikke blitt noe til gåturer heller i det siste.

Da er det kjekt å ha en samboer som gjerne kjører meg litt hit og dit. Jeg har kun gått ut og inn av bilen når jeg har sett noe spennende å fotografere.

Dagen i dag startet veldig tregt. Utrolig godt når man har barnefri. Da går det godt å sove lenge, veldig lenge. Men man måtte da opp til slutt. For vi skulle da i bursdag til svigerfar i dag. Det var koselig. Ble en liten gåtur sammen med søsteren til min samboer og noen av barna hennes etter kake spisingen. Det var nemlig så nydelig ute. Altså det var grått, men det var oppholds og ingen vind. Helt stille og nydelig sjø.

Så da måtte jo denne jenta ut en tur. Speilinger i vann er som sagt noe av det nydeligste jeg vet. Og det var ingen unntak i dag. Skulle kun ønsket at himmelen var litt mer blå og at solen var her. Men bildene ble da ikke så ille uansett. Og en kjempe koselig gå tur hadde vi.

Vi var vist ikke helt klare for å dra hjem etter dette, jeg og samboeren. Da tok vi like godt bilen fatt og kjørte helt til Verdal. Det er jo det vi pleier å gjøre på søndager, altså kjøre oss en litt lengre tur. Jeg er glad for det. For jeg fikk bilder av svaner. Og vi var innom en plass for et bedre måltid før vi satte nesen hjemover igjen.

Må nok si at det det ble en litt vel lang kjøre tur. Godt å være hjemme igjen. Glad jeg kan sove litt ekstra i morgen. Men alt i alt, det har vert ei fin helg.

Storm jakt

 

Det ble da en roligere dag en først planlagt. Sto opp tidlig og greier, for her skulle vi da fortsette med oppussingen. Men han som hjelper oss var ikke helt i formen i dag. Så da blir det å vente til over helgen i stede. Derfor må man da prøve å finne på noe annet.

Fått et par snap meldinger i dag, av filmer der di viser meg urolig sjø. Så jeg er fristet til å hyre på meg for å ut å jakte på stormen som skulle komme hit i dag. Det er jo litt vind her. Men synes da ikke det er så spennende vær enda.

Men jeg tror jeg må ta meg en tur ut mot havet allikevel bare for å se om jeg finner noe spennende motiver for dagen. Hvem vet, det kan da dukke opp et og annet i dag også.

Hadde jo helt sikkert hatt veldig godt av å sitte her hele dagen egentlig. Men er dessverre ikke skapt sånn at jeg klarer det. Får bare dårlig samvittighet av det. Og den er ikke god å kjenne på. Så da skal jeg hoppe inn i klesskapet, Finne meg varme klær og regnklærne. Mye bedre å gjøre dagen litt mer spennende. Bare håpe at det er litt mer action ved havet.

Vi får se hva jeg har fått til når jeg kommer meg hjem igjen.

Dere må ha en fin lørdag så lenge. Neppe like fint ute i dag, som det var på di bildene dere får se her nå.

 

Hva gir denne jenta sjelefred

Ja hva er det som virkelig gir meg sjelefred. Hva gir meg ro, pusterom og fred. Det er en plass som gjør at jeg bare slapper helt av. Selv om man kanskje blir sliten av det. Så gir det meg ro, en hel masse ro. Nemlig å ut i naturen.

Ingenting er bedre en å være ute. Hvem synes vel ikke at det er godt å være ute. Spesielt på fine dager så klart. Kan være godt å ta seg en frisk tur om det nå stormen litt også. Det gjør bare godt.

Men det jeg liker aller best med naturen. Er nok dyrene og solen. Det er så utrolig masse fine dyr. Jeg kan studere dem på times vis. Aller helst fugler. Mange av dem er så utrolig fine å se på. Og lydene di lager, ja jeg elsker lydene av fuglene. Masse forskjellige lyder har dem. Og mange forskjellige fugler har vi her.

Etter en lang dag med oppussing i dag. Så var det jammen meg god medisin og bare sette seg i god kroken på altanen en stund, bare for å se på små fuglene. Nå er det lyder av dem absolutt overalt. Det er veldig mange av dem her for tiden. Men det er bare stas. Tror ikke mannen var så imponert her en morgenen da han ble vekt av dem. Men sånn er det når man har matet dem hele vinteren.

En annen ting jeg liker ekstremt godt. Og som jeg bare kan sitte og nyte på times vis. Det er solnedganger. Det kommer jeg nok aldri til å bli lei av. Di er aldri like. Like spennende hver gang det er solnedgang. Fargene er like fascinerende og nydelige bestandig.

Jeg hadde et bitte lite håp om at solen kunne vise seg frem bare litt i kveld. Men det ser dessverre dårlig ut. Veldig skyete her. Men tror nå at jeg kanskje skal rusle meg en liten tur uansett. Enklere å få tømt hodet litt når man er ute synes jeg. Jeg er ikke av den typen som klarer å sitte inne for lenge lengre. Denne jenta har rett og slett blitt en skikkelig ute person for tiden. Ja så fremst at jeg klarer å være ute, så må det bare nytes.

Jeg er så spent

En å være så oppspilt, spent, en liten smule redd og glad på en gang. Det er altså så mye spennende som skjer fremover. Ja så mye at jeg tror jammen meg at jeg får problemer med å sovne i kveld. Nå har jeg heldigvis sovet noen timer på sofaen. Så jeg berger for i natt. Skulle jo ikke ha sjekket mailen min før jeg skulle legge meg. Men gjort er gjort.

Min venninne gjorde meg nysgjerrig. Så da klarte jeg ikke å la være å sjekke mailen. Tenke seg til. Lille meg og min lille hobby. Ja jeg, skal være fotograf på den store Stokkøya festivalen i år. Fikk melding via Messenger for noen uker siden. Om jeg kunne tenke meg å stille som fotograf. Må innrømme at jeg ble litt satt ut. Og jeg prøvde å forklare at jeg egentlig er mest vant til natur fotografering. Men hun sa at det var bruk for meg uansett. Måtte søke så klart. Og etter litt om og men, så gjorde jeg nå det. Trodde egentlig ikke at jeg kom til å bli plukket ut. Men der tok jeg feil.

Herlighet jeg er så spent. Helt utenfor min komfortsone dette. Mildt sagt. Så nå er det om å gjøre å øve seg fremover.

Nei nå må jeg komme meg i seng. Uansett hvor oppspilt man er. Sykehuset igjen i morgen. Og kanskje er jeg heldig og får møte en annen blogger også. Dere kan lese hennes blogg HER om dere vil.

Trodde jeg skulle svime av

Som mange av dere vet. Så pleier vi å ta en søndags kjøre tur, stort sett hver søndag. Og i dag var ingen unntak. Selv om det var snø i luften og grått ute. Jeg hadde ikke store forhåpningene om at det skulle bli mye til bilder i dag. Men godt å få seg en liten lufte tur uansett.

Vi kjørte et godt stykke. Mye fint var å se, men ikke noe som fristet å ta bilder av.

Helt til veien gikk hjemover igjen. Vi hadde tenkt å ta en gammel vei på tur tilbake. Bare for å se noe nytt. Men av en eller annen merkelig grunn så ble jeg trukket mot den andre siden av vannet. Ba mannen om å stoppe. Sånn at jeg kunne bruke kameraet som kikkert for å se om det var riktig det jeg så. Og øynene mine hadde ikke lurt meg.

For der på den andre siden, langt der borte. Der vi egentlig skulle kjøre. Der satt det to ørner på en åker. Og di hadde fanget noe.

Jeg ba mannen om å snu tvert. Dette er jo en av mine største drømmer. Å få bilde av dem, midt i mat fatet. Irriterte meg bare grønt at det var grått og snø i luften i dag. Typisk. Altså ikke perfekt foto forhold.

Jeg var så innmari redd for at di skulle lette og forsvinne før vi rakk å komme oss dit. Hjertet hamret i brystet av ren spenning. Aldri før har jeg vel før kjent pulsen slå sånn som dette. Og når vi endelig kom oss dit, etter noe som virket som en evighet. Så ble jeg ikke skuffet. Di var der enda.

Jeg knipset i vei, og holdt pusten samtidig. Du skjønner at du er konsentrert når du kjenner at du nesten besvimer. Bare for at du glemmer å puste. Endelig !!!!!!!! Bilder av ørn som ikke bare er i luften.

Ble så gåen etterpå, at det var bare å komme seg hjem. Tar på med alt for mye spenning. Oppdaget etter at jeg kom hjem. At jeg hadde en liten feil på innstillingen på kameraet, som gjorde at bildene ikke ble helt som jeg ville. I tillegg til at det var snø og grått. Men jeg sier meg fornøyd. Nærmere enn dette har jeg aldri kommet meg før.

Elsker en sånn start

En herlig og rolig morgen. Hva er vel ikke bedre enn det. Ingenting man bare må stresse med. Bare ta dagen akkurat som den kommer.

Og for min del så startet den med å våkne av lyden til ørna utenfor soveroms vinduet. Herlig. Akkurat som om at den bare roper på meg. Det er morgen, kom deg ut, det er nydelig vær. Jeg er her, men du ser meg ikke.

Jeg var snar med å få på meg klær. Og batteriene til kameraet er bestandig full ladet og klar. Og krakken står der ute på altanen og venter på meg. Solen skinner og jeg blir sittende der en god stund. Bare for å nyte di nydelige lydene av små fuglene. Utrolig hvor mye lyd det har blitt i dem, bare den siste uken.

Ingenting er som å sitte der, med en god varm kopp med kakao, lukke øynene og bare nyte, virkelig nyte. Kjenne gleden over alt dette fine vi har i rundt oss.

Kjenner jeg er så glad, glad for at det finnes så mange flotte mennesker der ute. Mennesker som bare gjør at ting som var tungt og vanskelig for noen dager siden, bare løste seg. Jeg er så takknemlig, ja så takknemlig at jeg har ikke ord for hvor glad det gjør meg.

For skulle jeg ha gitt opp denne hobbyen jeg har her. Med fotografering, blogg…..  OSV. Ja så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort eller hva som hadde hendt. Så inderlig mye betyr dette for meg. Dette og min familie er mitt alt. Og det er godt å sitte her, og kjenne på denne gode følelsen.

Tusen, tusen takk til alle sammen. Nå skal jeg og ungene ut, ut for å nyte den fine dagen. Ha en fin dag alle sammen.

Nesa mi skal ikke pirkes på

Etter en hel dag for meg selv, der jeg har tenkt og spekulert en hel masse. På sånne ting som, hvorfor har jeg latt det andre mennesker mener om meg, gå inn på meg ? Hvorfor lar jeg dem vinne ? Hvorfor lar jeg dem tråkke på meg ? Så har jeg funnet ut at dette er jo slettes ikke greit.

Kanskje er man vant til å gjøre som andre vil og mener. Kanskje er man blitt litt for vant med, å bli tråkket på. Da er det også veldig lett og bare gi seg. Er det ikke ?

Men da jeg skrev et innlegg om at jeg ikke skulle publisere min blogg og bilder på Facebook lengre. Så ble det stor respons på det. Det er vist utrolig mange flere enn jeg kanskje aner som virkelig følger med, på det lille jeg gjør. Og aldri har jeg vel noen gang fått så mange meldinger og telefoner i mitt liv.

Jeg vil egentlig ikke dele på Facebook lengre. Men hvorfor skal  jeg være den som gir meg. Det er da ikke jeg som har gjort noe galt. Og man må da selv få bestemme hva man skal dele eller ikke. Er det noen som har problemer med det, så får di heller holde det for seg selv heretter. Jeg skal i vertfall ikke bry meg. Tror jeg. Jeg kan i vertfall ikke la dem vinne lengre.

Jeg gjør da bare noe jeg trives med og brenner for. Og jeg skal fortsette med det, så lenge jeg klarer.

En klok, snill og god person i dag fikk meg virkelig til å innse dette. Og med dette skal jeg dele akkurat hva jeg vil, hvor jeg vil, når jeg vil. Og ingen, absolutt ingen andre enn meg selv, har noe di skulle sagt om det. Liker dere ikke bildene, eller tekstene mine. Så la være å se. Vanskeligere er det ikke. Og deler jeg for mye. Så si nå heller i fra. I stede for å gå bak ryggen på meg og si stygge ting.

Nok om det. En fin dag har jeg hatt. Selv om tankene slår litt krøll på seg. Har for det meste bare kost meg nede ved sjøkanten, og studert disse, som dere skal få se bilder av nå.

Håper alle sammen er snille og tar vare på hverandre heretter. Ha en fin ettermiddag.