Kroppen vil bare ikke

Av og til så vil hodet mer enn kroppen vil. Man har så store drømmer og så store ønsker…… Men kroppen vil bare ikke lengre. Men drømme stort det kan jeg. Og en dag skal jeg…

Det er bare, at akkurat nå så er kroppen for syk. Sover nesten hele tiden, klarer ikke å tenke, klarer ikke å føle…. Man bare er. Dagene går sakte men sikkert. Hadde man bare vist hva dette var.

Man er så innmari lei av å kjempe, kjempe seg gjennom hver eneste dag. Lei av å ikke bli hørt og forstått. Seks år med kjemping tar på kroppen. For et halv år siden, så klarte man i det minste å gå små turer. Så pass at man kunne kose seg litt med yndlings hobbyen. Altså natur og fotografering. Men nå klarer man nesten ikke å gå ut døra lengre. Alt har blitt tungt og veldig vanskelig. Di store drømmene er lagt på is, inntil videre.

Nå er man at på til, lagt inn på et helsefort…. Der man trodde at man kanskje kunne få den hjelpen man så sårt trenger. Men så oppdager man at man er her på feil grunnlag. Som betyr, at man ikke får hjelp til det man trenger hjelp til. Rett og slett fire uker bortkastet. Og sykere blir man også.

Aner virkelig ikke hva man skal gjøre snart, for å bli hørt. Er man virkelig nødt til å bruke sparepengene sine på privat helse hjelp. I håp om at man kanskje, bare kanskje blir hørt og forstått der.

Blir svett bare med tanken. Men jeg lever med håpet, om at en dag, da er dagen der. Den store dagen, hvor man blir hørt og tatt på alvor.

I mellom tiden må man bare nyte det lille man har å gi. Fotograferingen får meg til å føle litt glede oppi det hele. Selv om man ikke kommer seg så mye ut lengre. Så har man litt lagret, både på minnet og harddisken. Og det gjør godt og dele det man ser, med verden der ute.

Minner om en fin dag som dette. Da jeg bare skulle kjøre meg en tur. Kameraet er bestandig med. Jeg skulle egentlig snu og kjøre hjem. Heldigheten var at jeg løftet blikket opp i det jeg rygget inn på en snuplass. Da så jeg denne praktfulle karen her. Han satt der lenge. Så jeg fikk tatt en del bilder. I fra bilen.

En ble plutselig til to.

Fine perlemor skyer på himmelen i vinter. Farger som nesten kan ta pusten fra en. Hele himmelen var dekt av dem denne morgenen her.