Man har det bra tross alt

Jeg vet ikke hvor bra det er at jeg skriver om dette. Men denne opplevelsen gjorde noe med meg.

 

Den tanken for fort gjennom hodet på meg i går da vi tok en “søndags” tur på en torsdag. Det var tross alt en lang og kjedelig rød dag. Så hvorfor ikke ta med seg kameraet og kjøre seg en liten lang tur. Bedre enn å bare sitte hjemme.

Disse turene som vi pleier å ta. Pleier stor sett å være veldig koselige. Og også spennende. Bare det å se nye plasser synes jeg er helt fantastisk. Fikk da noen få bilde motiver før vi kom oss til Inderøy. Men været var ikke helt med oss i går. Men det hadde da ikke noe å si. Godt å bare være litt ute av huset.

Turen gikk videre til Verdal. Men på tur fra Inderøy til Verdal hendte det noe. Noen biler foran oss, stoppet brått. Noe som resulterte i at vi også måtte hive oss på bremsen. Jeg som var opptatt med å se mot skogen, registrerte ikke dramaet med en gang som hente rett foran oss. Jeg kjente at hjerte gjorde et hopp. Og jeg ble både redd, bekymret og trist på en gang. For på den ene siden av veien var det et fengsel. Og over gjerdet hadde det kommet en mann over. Han løp rett over veien uten å se seg for. Det kunne nesten se ut som om at han ikke ønsket å være her i denne verden noe mer. Han gråt, han ropte, han falt over ende i grøfta, og ble sittende der i tynne klær og rope ut sin fortvilelse. Man kunne se på hele han at han ikke hadde det godt.

Jeg kjente at hjelperen i meg, ville ut å se til han, hjelpe han. Men noen andre hadde sett det samme som oss. Og var på vei til han. Jeg hadde små unger i bilen. Og ville ikke utsette dem for dette. Spesielt når gråten satt tykt i halsen på meg, bare ved synet av denne fortvilte mannen. Han hadde det veldig, veldig vondt. Og når det er tøft for meg som voksen å se dette. Så vil jeg ikke utsette ungene for det. Det skal sies, at hadde det ikke vert noen andre der. Så hadde jeg gått ut.

Akkurat denne opplevelsen fikk meg til å tenke veldig i går, på tur hjem igjen. Alle har man sine problemer, store som små. Det finnes mange der ute som har det veldig, veldig vanskelig.

Jeg har mitt. Men etter denne opplevelsen så føles det per i dag bare som en liten bagatell i forhold. Mine tanker går til denne mannen. Og jeg håper virkelig, av hele mitt hjerte at han en dag får det bra.

Det føles nesten feil å legge ut bilder til dette innlegget. Men fotografering og natur er det som reddet meg. Og bilder av en vakker natur, kan kanskje gjøre andre glade.

Solen som varmer ditt kinn, når du føler deg litt trist og lei.

Kanskje får denne solnedgangen deg til å føle litt ro.

Med dette ønsker jeg dere alle så fine dager som mulig fremover. Ta vare på hverandre.

 

Altså hallo…….. !

Det er nesten så man virkelig må se to ganger på kalenderen og sjekke datoen og hvilken måned vi er i. For her jeg nå sitter, under pleddet i den gode sofa kroken min. Så føles det ikke mye som om at sommeren egentlig skal nærme seg med stormskritt. Det snør, altanen min er hvit og jeg fryser.

Nå har jeg vert hjemme siden mandagen. Og jeg har krysset fingrene for at i morgen står jeg opp til en nydelig dag. Men har våknet opp like skuffet hver dag, siden mandagen. Jeg lengter etter en fin værs dag nå. Forlanger slettes ikke mye. Bare oppholds og lite vind, så er jeg fornøyd. Nå er det meldt uvær også i morgen/i dag. En trøst oppi det hele, er at det blir nå gjort en del innom hus.

Vi fikk vel sommeren i april og mai tenker jeg. Hadde jo egentlig håpet at vi skulle få slengt med oss hengekøyene og ta ei overnatting ute igjen til helgen. Men spørs om vi får se det an til neste helg i stede. Har nok å gjøre til helgen uansett. Så var kanskje like greit at det ikke ble denne uken. Min datter skal feires og en konfirmant skal fotograferes. Så helgen blir da ikke kjedelig.

Er spent på den fotograferingen. Jeg som er vant til å ta bilder av dyreliv og landskap. Men skal da klare å få til dette også. Vi får se tilbake på noen av di fine dagene som vi har hatt. Bare for å minnes litt.

Gamle barndoms minner

Det er så godt når gode gamle minner bare dukker opp sånn plutselig. Fikk mange sånne påminnelser da vi var nordafor. Mange gode minner fra da jeg var ei lita jente.

Det første var jo bare det å dra på tur som en familie, noe vi pleide å gjøre en del når vi var små. Alt fra å kjøre på lange bilferier, skogsturer og båtturer. Og bare det at vi var samlet, altså jeg, mine to brødre og mine foreldre. Er ikke ofte alle mann er samlet samtidig. Ja sånt vekker gode gamle minner. Det var jo ekstra stas også at vi hadde litt mer familie med på tur også. Min datter og samboeren til min bror. Enda flere å dele minner og opplevelser med.

Men det beste med denne turen var når vi kom oss ut på havet i båten og hadde kjørt en stund. Og mine foreldre hadde et av di beste minnene på lur. Noe vi bestandig pleide å gjøre når vi skulle være ute lenge, eller reise langt. Jeg registrerte jo at di hadde med seg en tung sekk med mye oppi. Men tenkte ikke mer over det. Helt til di begynte å snakke om at det hadde nå vert godt med en kaffe kopp og noe godt å spise på.

Da var det akkurat som om at den lille jenta, med det kjempe lange håret og stor iver våknet til liv. Di hadde vel ikke gjort som vi pleide å gjøre da vi var små. Men joda det hadde di. Sekken var full pakket med vafler, sjokolade og noe godt å drikke på. Og på di vaflene skal det helst være egg eller brunost på. Beste tur maten som finnes. Og det var akkurat det som ble funnet frem. Akkurat som å gå tilbake i tid når man tar den første biten av vaffelen med egg på.

Jeg tror nok at med hånden på hjerte, så kan jeg si at vi har hatt en helt fantastisk oppvekst. Med to fantastiske foreldre, som har gitt oss mange gode minner å tenke på og kanskje føre videre til neste generasjon. Mine unger har i vertfall fått sine vafler med egg på. Tror det falt i smak hos min venninne også 😉

Jeg har ikke så mye bilder av oss. Der vi satt å koste oss med mat på denne turen. Jeg vil ikke legg ut bilder av mennesker uten å spørre den om det er greit først.

 

Irriterende å plages

Når jeg nå endelig fant litt energi til å faktisk blogge igjen, så er det da typisk at man skal plages litt.

Jeg trives aller best med å skrive fra pc. Og det er aller best å legge inn bildene fra pc i stede for mobilen. For kvaliteten på bildene blir noe bedre når man bruker dataen. Men ett eller annet har hendt sånn at jeg ikke får til å legge inn via pc. Det var ikke noe problemer for noen uker siden.

Bra typisk at man skal plages, spesielt når man nå har opparbeidet seg et lite lager med fine bilder som kunne ha vert morsomt å vist frem.

Kanskje er det flere enn meg som plages ?

Et lite knippe bilder fra fine vår dager på Linesøya.

Gleder meg bare til neste gang

Denne lang helgen nordafor har virkelig vert helt fantastisk. Kan nesten ikke vente til neste gang. Heldigvis så er det ikke lenge til. Nesten to måneder bare.

Jeg vet vi skal dit for å dra på slekts treff da. Men etter den rib turen vi hadde på lørdagen. Så vet jeg hvor jeg skal ta turen når jeg drar nordover neste gang. Da skal jeg ta meg en fin værs dag, sammen med familien og reise til Rødøy. Jeg får ikke den plassen ut av minnet mitt. Så utrolig nydelig en plass, og enda så var det bare på avstand jeg fikk sett den plassen. Det skal utforskes på land også.

Men skal man dit så må man ha hele dagen. Går nok ikke båter for ofte. Kanskje hengekøyen skulle vert med også. Hadde ikke vert meg i mot og overnattet der. En dag på fjellet, og en dag rundt omkring på øya. Det må jo være perfekt.

Ja vi har virkelig hatt det fint på vår impuls tur. Men er det ikke da man får det finest kanskje. Ja når ingenting er planlagt lang tid i forveien. Det beste er jo at akkurat den dagen vi skulle ta denne rib turen, så hadde vi knall vær. Kunne kanskje hatt litt mer varme. Men bortsett fra det så var det så perfekt som det går an å få det. Helt utrolig egentlig at vi var så heldige. For vi var nå der fra torsdag til mandag. Det var kaldt, grått og litt små regn di andre dagene. Men ikke denne lørdagen. Noe jeg var glad for. Enklere å fotografere i fint vær.

Jeg og jentungen kunne trygt si at vi var fornøyde, da vi satt å ventet på hurtigbåten som skulle ta oss over Trondheimsfjorden kl. halv 12 i natt og bare mimret. Slitne og fornøyde.

Her fikk vi komme i land på øya Vikingen for å se på polarsikel støtten. En nydelig liten plass.

Magisk grønn sjø og høye fjell. Jeg bare elsker denne utsikten. I denne fjorden gikk vi i land. Lunsj tid med vafler, sjokolade og drikke. Herlig.

Enda mere høye og spisse fjelle. Er da ikke rat at man blir helt oppslukt.

Rib tur

Det anbefaler jeg på det sterkeste å prøve ut. Juling får man, kropps messig. Men så definitivt verdt det. Helt ok å gå som en gammel krok i noen dager, etter den opplevelses turen vi hadde i går.

Følelsen av å sveve når man hopper i bølgene. Ja den følelsen fikk adrenalinet til å gjøre et super hopp. Man følte virkelig at man levde. Og det gjorde så godt å virkelig få le av ren fryd og spenning.

Og det å få oppleve å se så mange fine plasser på så kort tid, på en og samme dag. Ja helt utrolig. Vikingen, Rødøy, Selsøyvik, Nordfjord. Innom Viking for å se på polarsirkelen og bli døpt. Vi var bare utti havet å så på Rødøya, men det var helt greit. Ei praktfull øy, med praktfulle fjell og strender. Dit skal jeg i sommer å klatre. Å så innom en nydelig fjord, en tur som nesten tok pusten fra meg. For der var det nydelig. Å så fikk man se svartisen i enden.

Ja dette lever jeg lenge på. Må takke buneset for en fantastisk rib tur. Og mine foreldre for at di tok oss med. Anbefaler flere å prøve den turen på helgelands kysten.

Litt bilder fra Nordfjord og svartisen skal dere få se nå.

Er så glad for at jeg fikk oppleve dette

Dagen som har vert, den har vert bare helt magisk. Jeg er så takknemlig og glad for at vi fikk være med å oppleve dette.

Når min mor ringte meg for litt over en uke siden, så hadde jeg aldri i min villeste fantasi trodd at jeg skulle hive meg rundt og bli med på en rib båttur. Jeg har jo bestandig vert litt små redd på havet. I vertfall når det kommer til bølger og små båter. Men nå er ikke dette en hverdags opplevelse.

Min mor hadde fått denne flotte opplevelsen i gave hos min pappa. Og di hadde veldig lyst til å dele dette med flere. Vi var ikke vonde å be. Tross dårlig helse så er dette en (once in the life time) opplevelse. Altså ikke noe man kan gjøre når som helst. Og for en over ivrig fotograf som meg, så kunne jeg ikke si nei. Bare tanken på di nydelige fjellene på helgeland avgjorde saken.

Men det innbar fort planlegging. Skulle gjerne hatt med hele familien min også på dette. Men samboeren måtte jobbe, eldste mann måtte øve til eksamen, andre guttungen hadde ikke helt lyst og minstemann var nok litt for liten til å bli med på dette. Så da ble det bare jentungen og meg. Heldigvis så har jeg to fantastiske mennesker som gjerne ville passe minstemann, og det er jeg så utrolig takknemlig for. Ellers hadde jeg nok ikke fått opplevd denne helt fantastiske dagen. Og jentungen var kjempe heldig som fikk lov til å ta noen få dager fri fra skolen. Og gjett om vi har kost oss.

Jeg må fortelle om dette litt sånn dag for dag. For det ble en hel masse bilder i løpet av denne båt turen.

På første runde får dere litt bilder fra Rødøya. La oss si, at det var en meget hompete tur dit. Men det var så ABSOLUTT verdt det. Stiv og støl, og vondt både her og der. Men det skal tåles.

Ikke til å tro

Enn det, di to siste ukene har vert som en drømme verden. Med helt fantastisk nydelig og varmt vær. Shortsen, stropp skjorten og badetøyet har vert fremme. Alt har blitt grønt, og masse blomster har våknet til liv. Fuglene er tilbake og lager lyder i alle krinkler og kroker. Man har begynt å tenke på sommeren, man gleder seg til varme dager og netter. Vi har til og med kjent på vannet, alt dyppet tærne i det kalde vannet. Og det i april. Tidlig nok. Men så varmt har det faktisk vert i det siste. Rett og slett helt fantastisk

Men så våkner man i dag. Jeg vet jo at det bare er mai enda. Man kan ikke forvente at sommeren er her riktig enda. For det er jo bare tidlig vår. Men når man har hatt rundt 20 grader i mange dager. Så er det jo ikke rart at man blir lettere forvirret når man våkner til snø filler som daler ned fra himmelen. Det var så kaldt ute i dag, at jeg valgte å være hjemme. Frøs bare jeg gikk fra huset og inn i bilen. Og negle spretten var ikke langt unna. Kjente at jeg heller ville krype under pleddet og bare nyte varmen. Trenger ikke snø nå. Jeg vil ikke ha snø nå. Men vi må vel bare ta det som kommer. Man har vel ikke mye valg akkurat der.

Jeg sitter her under det gode pleddet og bare ser ut av vinduet. Jeg venter og håper på at lille nøtte liten kommer på besøk i dag også. Selv om jeg kanskje aller helst skulle ha vert på fjellet for å sett til ørne mor. Men hun drar da ikke sin vei med det aller første hun, håper jeg. Får nyte synet av alle dompapene og snø fillene i stede. Og hvem vet, kanskje kommer lille nøtte liten på besøk før denne dagen er over.

Vi får kose oss med noe bilder jeg har tatt på noen av mine tidligere turer. Når jeg ikke kommer meg ut for å ta nye i dag.

Nå var nå kanskje ikke dette bildet av denne grønsisiken tatt på en av mine turer da. Men fin er den allikevel.

Nydelig blikk på denne tjelden.

Og denne nydelige ørnen fra båt turen sammen med min datter. Som jeg gleder meg til flere turer på havet sammen med henne.

To rådyr av mange. Det er så utrolig mange av dem på linsesøya. Elsker å ta bilder av dem.

Neslesommerfugl, ja den har det vert masse av i det siste. Nå gleder jeg meg bare til det kommer en ny art. For denne har jeg nesten sett litt for mye av i det siste. Men di er da fine.

Man venter og venter

I noen tidligere innlegg som jeg har lagt ut. Så har vi holdt på å fulgt med ei ørne mamma og hennes rede. Vi har ventet og ventet.

I påsken kjente jeg at jeg var super stresset for at jeg ikke kom meg opp dit for å se om det hadde hendt noe. Så det var veldig kjekt når påsken var over og man kunne ta sin daglige tur for å sjekke. Man vil ikke sitte der for lenge, for man vil ikke forstyrre ørne mor mer enn nødvendig.

Det har vert litt stiller der i det siste. Altså ikke så mye aktivitet på ørnene som det var en periode. Men mor er der hun. Hun er på reiret hver eneste gang vi kommer. Men lille har enda ikke kommet ut av egget sitt. Kjenner at jeg er litt bekymret for om det i det hele tatt blir noe. Nå vet jeg ikke hvor lenge di ligger på eggene sine. Men denne jenta har ligget lenge nå synes jeg.

Nå var jeg der en tur på mandagen. Men da var det sånn skodde at jeg nesten ikke så foran nesen en gang. Men jeg hørte at hun var der. For jeg hørte henne lette. Tror jeg må ta meg en liten tur igjen i morgen. Bare for å sjekke. Det må da begynne å nærme seg nå.

Måtte ha med et bilde av en av fjord års ungene.

 

Natur overnatting 3

Vi fant oss en fin plass på Linesøya i helgen som var. Vi hadde vel egentlig i utgangspunktet tenkt oss en annen plass en dit vi dro. Men på denne turen så fikk di to ungdommene bestemme hvor vi skulle dra. Jeg angrer ikke på at vi dro dit. Det er jo noe eget ved å dra til en plass hvor man ikke har vert før. Alt blir jo nytt og spennende.

Men vi kom oss litt sent av gårde. Og det tok litt tid før at vi fikk ordnet camp plassen. Så oppdagelses runden startet litt i seneste laget. Så derfor har vi bestemt oss for, at vi skal komme oss av gårde litt tidligere neste gang. Sånn at man får litt mer av dagen før det blir kveld.

Men med en så fin ettermiddag og kveld som det vi fikk i helgen. Så skal ikke vi klage. Og til første turen og være. Så ble det så og si perfekt.

Vi hadde jo sett denne holmen som vi campet på, fra toppen av et fjell som vi pleier å gå til. Og syntes det så perfekt ut på avstand. Bortsett fra at alt ser litt flater ut på avstand, enn når man faktisk kommer seg til holmen og virkelig ser hvordan det ser ut. For det var så absolutt ikke flatt. Det var faktisk ganske vanskelig å komme seg ned til sjøkanten enkelte steder. Og øya var større enn jeg trodde. Men plassen var utrolig fin uansett.

Neste gang må jeg tenke ut en ny og fin plass. Jeg har ikke lyst til være på den samme plassen hver gang. Mulig turen går til Harbak neste gang tror jeg. Vi får se, vi får se.

Men nok om det. Vil dere se bilder fra turen så kan dere se HER og HER.