Nydelig, nydelig påske

Enn å være så spent. For vi hadde jo et fantastisk vær før påsken. Jeg var spent på om vi fikk det fint i påsken. Og det har altså vert så perfekt som det kan gå an å få det. Bare kost oss ute, hele dagene. Har hatt med meg ungene på masse fine turer. Med grilling og greier. Bedre går det ikke an å få det. Er nok derfor det også har vert litt stille fra meg i det siste. Man har rett og slett ikke hatt tid. Og så har vi også hatt besøk i noen dager.

Akkurat nå sitter man her og skal straks ut på en ny tur dag. Langfredags marsj først. Og så blir det muligens så vi skal på en båt tur etterpå. Ja disse dagene må virkelig nytes. Er meldt sommer temperaturer fremover her nå, I april. Tenk på det. Rett og slett helt fantastisk. Disse dagene her minner meg om det året jeg fikk første mann. Det første året hans, startet akkurat som dette. Krysser alt jeg har for at det blir et sånt år i år også. Det har i vertfall startet bra så langt.

Må vel vise dere noen få av bildene som er tatt i det siste. Naturen har virkelig våknet til liv igjen. Og jeg rett og slett elsker det.

Falt litt utenfor i det siste

Det er ikke bare enkelt når en sliten skrott ikke vil. Jeg vil, jeg vil men får det ikke til. Altså jeg rett og slett elsker å blogge. Men det stjeler altså så vanvittig mye av den lille energien man har. Og da må man prioritere litt annerledes av og til. Noe som betyr at jeg må velge det jeg ønsker å gjøre, dag for dag.

Jeg har savnet dette i disse dagene som jeg har vert stille. Savnet å vise bilder. Og savnet å skrive. Men hver eneste gang jeg har satt meg ned. Så har jeg sovnet på et blunk. Har ikke en gang klart å gå igjennom bildene jeg har tatt i det siste, så det sier litt. Har med andre ord ikke vert helt meg selv i det siste. Man hadde jo et stort håp om å våkne med våren. Men det har enda ikke skjedd.

Nå har jeg prioritert å vert ute. Det har vert så nydelig her i disse dager. Ja det går nesten ikke an å beskrive. Og jeg har vert å sett til ørne mammaen så ofte jeg har fått det til. Hun har et egg. Og nå venter jeg bare i spenning. Venter på den lille som er inni der. Prøver å ikke skremme henne. Eller sitte å studere plassen hennes for mye. Men hun har da funnet seg en plass like ved tur løypen. Da blir man fristet til å sjekke når man først er der. Vanskelig å la være, for ei som bare elsker ørner.

For noen herlige dager

 

Ja nå tror jeg vi endelig kan si at våren er kommet. Kommer det mer snø i nærmeste fremtid nå så tror jeg at jeg kommer til å slippe noen tårer. Det har altså vert så fint her di siste dagene. Har faktisk nesten ikke hatt tid til å vert inne. For man må nyte dette mens man kan.

Det vil si at det har blitt tidlige kvelder i det siste. Og bloggen har nok ikke havnet i første rekke. Alt for slite og trøtt når man kommer seg inn og setter seg ned. sovner før man vinner å tenke. Men det er godt med sånne dager.

Jeg har så og si ligget bortgjemt i ei kløft oppe i fjellet i det siste. Det er så utrolig spennende å følge med ørne familien som er der. Fant meg en så fin bortgjemt plass. Der jeg kunne ligge/sitte og følge med dem. Tror faktisk jeg duppet av et par ganger også mens jeg satt der og ventet. Man hører jo når di kommer. For vingene lager en spesiell lyd.

Nå håper jeg bare at det blir små ørne unger oppi redet om ikke så alt for lenge. Det hadde vert utrolig morsomt å fått bilder av små ørne unger.

Jeg kan ikke noe for det. Men dette synes jeg er veldig spennende. Det gir meg så utrolig mye glede å følge med dyre livet. Man lærer virkelig en hel masse når man studerer dyr på nært hold.

Nå skal jeg ta med meg lillegutt en tur på butikken. Og så tror jeg faktisk at vi skal sykle oss en tur etterpå. Kanskje finner vi noe spennende i fjæra.

Det blir sikkert en del ørne bilder frem over.

Fikk det servert på gull fat

Onsdagen startet virkelig tungt. Jeg var både oppgitt og lei av tanken på å måtte reise til byen. Men jeg fikk da kjørt gutt ungen til barnehagen, og satte nesen mot byen. Bare å få det unna gjort, ferdig med det. Men sånn ble det ikke.

Jeg kom heldigvis ikke så langt før telefonen ringte. Det var fra sykehuset. Behandleren jeg skulle til var blitt syk. Må nok innrømme at akkurat denne dagen, så ble jeg ikke lei meg for det. For et mer knall vær en det var, ja det er det lenge siden sist vi hadde. Jeg var snar med å innom hjemme. Bare for å skifte fra by klar til tur klær. Angrer ikke for at jeg bestemt meg for å ta en liten tur.

Blikk stille sjø, blå himmel, solen skinte og det luktet vår. Det var til og med varmt i sola. Jeg begynte nå på min vante rute. Og mens jeg går der, i mine egne tanker. Så ser jeg en svart eller brun flekk som kommer mot meg. Denne flekken kom humpende nedover åkeren. Trodde først det var en liten hund som hadde rømt. Men når denne saken kom nærmere, ja da kunne jeg ikke annet enn å le. For rett i mot meg, kom det en oter. Jeg sto muse stille. Og når han var bare et par meter fra meg, da oppdaget han meg. Han brå snudde og var borte på et blunk. Men jeg fikk da et bilde som var greit.

Dette var bare en forsmak på en helt utrolig fin dag.

Jeg ville egentlig ikke ta en lang tur. Følte meg ikke sånn super sprek i dag. Men allikevel så lokket fjellet. Jeg vet jo at det begynner å bli tiden for når ørnene legger seg på redet. Og i år viste jeg hvor reiret var. Et av dem i vertfall.

Jeg kom meg nå opp omsider. Selv om jeg brukte laaaaang tid, og hadde minst hundre stopp før jeg nådde toppen. Jeg snek meg mot kanten. Men følte meg et øyeblikk skuffet. For jeg så ikke noe sånn ved første øyekast. Helt til jeg hørte vingeslagene. Di var der. Hele seks stykk. Men det var ei som var mest ivrig på å holde seg der jeg var. Jeg prøvde å holde meg i skjul. Men rosa jakke hjelper nok ikke. Jeg ønsker meg kamuflasje klær. Bare så det er sagt. Det var helt utrolig å sitte der. Å virkelig få oppleve dem.

Men jeg kunne ikke sitte der hele dagen. Selv om jeg ønsket det. Tror jeg satt der i nesten to timer. Heldigvis var det varmt i solen.

Men på tur hjem så tenkte jeg, at det eneste som manglet nå var en sommerfugl. Og vet dere hva. Jeg så hele fem stykk. Men fikk bilde av bare denne ene.

Det var helt utrolig mye mer dyr å se nå. Det er komme masse fugler. Men det får jeg vise i et annet innlegg.

Fikk det som jeg ønsket

Ja ikke at man på magisk vis bare våknet og var friske. Ikke sånn og forstå. Tor nok ikke at det er så enkelt.

Men jeg drømt da i natt at jeg skulle få slippe å reise til byen. Jeg er ikke glad i den reisingen. Klager ikke hvis jeg er heldig og slipper. Fikk nemlig en telefon rett før jeg skulle til å dra. Der det viste seg at en av behandlerene mine var blitt syk. Så da ble det hjemme dag akkurat som jeg drømte. Nesten så man tror man begynner å bli sann drømt.

Skulle så klart bare fått gjort unna denne dagen. Så pass at man hadde vert ferdig med det. Men sånn ble det altså ikke.

Nydelig vær. Så da får man nyte det i stede. Så godt det lar seg gjøre.

  1. Ha en fin dag da alle sammen.

Naturens jente

Eller jeg må kanskje si naturens jenter, for vi var/er stort sett to når vi tråler skog og mark for tiden. Jeg må nok innrømme at jeg trives bare mer og mer ute i det fri. Nå skulle jeg bare så inderlig ha ønsket at jeg hadde en kropp som faktisk vill være med på dette opplegget hele tiden. Det kan kanskje se ut som om at jeg er ofte på sånne turer. Men ingen andre enn meg og min venninne vet hvor “harde” eller ikke disse turen er. Det er ikke ofte at vi går lange turer lengre.

Det er ingenting jeg ønsker mer enn at man på magisk vis bare plutselig ble helt friske. Så friske at man kunne gjøre absolutt alt man ønsker og drømmer om. Jeg har virkelig hatt er helt utrolig fantastisk, super flott dag sammen med min venninne. Nå begynner virkelig naturen endelig å våkne. Og man skulle så gjerne ha våknet med den. Men denne kroppen her, ja den føles bare tyngre og tyngre. Mitt største og verste mareritt, er tanken på å må gi opp alt dette som man virkelig brenner for. Men det føles dessverre mer og mer som om at det er det som kommer til å skje.

Jeg har blitt naturens jente di siste to årene. Jeg føler meg levende, jeg drømmer igjen på grunn av den, og alle opplevelsene man har hatt med å være ute i det fri. Naturen blir bare vakrere og vakrere i mine øyne.

Men jeg må si det. At når man en dag tar seg en tur, sånn som i dag. Ja jeg nyter det virkelig, det er ikke det. Det er bare at….. Når jeg bruker denne kroppen, sånn som jeg gjorde i dag. Ute, der jeg føler at jeg lever, der jeg føler meg fri, der jeg drømmer, der jeg er meg. Så har jeg dessverre brukt opp all min reserve energi til det man trengs til, når man kommer hjem. Man skal være mamma, husmor, lærer, sjåfør….. Men jeg, ja jeg må velge hva jeg kan gjøre den og den dagen for tiden. Det er ikke morsomt å må velge mellom turer og familie, for jeg er like glad i dem begge.

Hvordan klarer man å velge. Altså valget er egentlig enkelt sånn sett. Familien går foran alt. Det er vanskelig å være syk. Spesielt når det går ut over flere enn bare deg selv.

Jeg ønsker, av hele mitt hjerte at alle som sliter med noe, uansett hva det måtte være, på magisk vis våkner i morgen og så er alt perfekt. Om det så er for bare noen dager. Jeg personlig skal ikke be om mer enn det. Bare en dag eller to der man er helt ok.

Sykehuset igjen i morgen/i dag klokken er jo over tolv nå som fingrene går over tastaturet. Jeg gruer meg. Men kanskje er man så heldige/ikke heldige at man endelig får vite hva som feiler denne skrot kroppen. Det kan jo være ingenting, eller kanskje er det faktisk noe. Men uansett hva. Jeg skal aldri slutte å være den jeg er. Jeg er meg. Og jeg gir alt for di jeg er glad.

Hvem blir vel ikke glad i dette ?

Det er håp

Ja nå har jeg altså vert så innmari grinete di siste dagene. Blitt alt for mye inne tid i det siste. Har ikke akkurat vert noe vær å henge ute i heller i disse dager. Det har jo omentrent snødd sidelengs i flere dager. Hadde det nå vert tørr snø som hadde kommet, så hadde det nå gått an å gå en tur. Men den har vert skikkelig våt. Sånn type sørpe snø. Skikkelig koselig.

Men et pluss med at det har vert som det har vert. Det er jo at det har vert fint vær å gjøre ting inne på. Har fått soverommet helt ferdig, ryddet masse søppel og brent det. Så nå er det bare å finne den lille ekstra energien til å få vasket huset. Da blir det bra da.

Jeg fikk meg en liten lufte tur i går. Det var jo søndag igjen. Noe som vil si at vi kjørte oss en liten tur igjen. Ble ikke mange turer ut bildøra. For som sagt tidligere her. Så tillot ikke været at vi gjorde det. Men heldigvis så var det oppholds akkurat i det jeg oppdaget en flokk med måser som plaget ei ørn. Det var bare en ting som var dumt. For skulle jeg få et bra bilde av den. Så måtte jeg inn på et avstengt område, ja for å komme nærme nok. Jeg kom meg jo inn, gjorde ikke noe at jeg var der heller. Men di som eide plassen var på tur til å dra. Og porten skulle stenges……. Noe som betydde, at jeg måtte ut der fra, for å ikke bli innestengt. Nå som ørna var så nærme !!!! Ikke ofte at tårene nesten tar meg. Men det var ikke langt unna nå. Jeg var jo så nærme. Men to bilder ble det. Selv om det ikke var så nærme som jeg ville.

Og dette var vel egentlig det mest spennende vi så på hele kjøre turen i går.

Men vi har da litt besøk i hagen for tiden vi. Så kan da være minst like spennende å sitte på altanen. Har hatt besøk av både elg og rådyr i det siste.

Denne elgen var ikke mye redd. Så på meg lenge. Å så fortsatte den bare å spise. Ikke noe problem å få til bilder da.

Men i morgen, ja da skal jeg endelig på tur. Tur med snuppa igjen. Det skal virkelig nytes. Skal bli godt å røre seg litt igjen.

Ja nå tror jeg det er håp for noen fine dager.