Vente tiden

Det er ingenting som er bedre, enn å stå opp til en nydelig blå og skyfri himmel. Ja nå er det ikke snakk om i dag. For i dag har det vert grått hele dagen.

Men i forrige uke. Ja finere dager enn det vi hadde da. Det var det lenge siden sist vi hadde hatt. Verken jeg eller min venninne hadde lyst til å pakke sammen tur sekkene, eller pakke bort kameraene og dra hjem. Det var da så varmt også. Og vi var bare i begynnelsen av mars. Helt i begynnelsen av mars.

Å gå sånn nede ved havkanten å bare høre vannet så vidt skvulpe oppover berget. Så stille, og en så fantastisk fin dag. Fuglene begynner å lage masse lyd. Di venter like mye som oss, på at våren skal sette inn for fult.

Tenker sånn på disse dagene her. Det er jo nesten så man blir lurt. Man tror våren har kommet tidlig. Og så går det et par dager, Så er jammen meg vinteren her for fult igjen. Det fantes ikke snø i forrige uke. Så herlig var det di dagene, at man begynte å fantasere om lettere tur klær. Ja man ser frem til å slippe å dra på seg den tykke boble buksen, og femti lag med ull klær. Men så, på bare et lite blunk er vinteren her igjen.

Men jeg lever lenge på at man får sånne fine dager innimellom. Vente dagene blir ikke så lange og tunge da.

Rart hvor mye mer jeg venter på denne våren og varmere tider i år, enn det jeg gjorde før. Mulig det har noe med det at man har fått så stor interesse for dyr, at det er det som gjør det . Den nye hobbyen min har virkelig gjort noe med meg. Men på en veldig, veldig god måte.

Nyttet ikke i dag

I går var det en skikkelig fin dag. Og dagen brukte jeg ute så lenge det gikk. Må si jeg var glad for det da jeg våknet i morges. For i dag var det ikke mye til vær som kunne nytes.

Skulle ha en dag ute i dag også. Men vinden som skulle komme i løpet av dagen, kom litt tidligere enn jeg hadde sett for meg. Den tørre snøen som har kommet di dagene før her. Den er det ikke mye tyngde i. Noe som vil si at den har vert så og si over alt. Ikke sånn super fantastisk å puste snø når man skal gå på tur.

Da endte det med et par timer i kaffe kroken på butikken. Først sammen med ei god venninne. koselig start på dagen. Og så kom nå noen av gjengen som pleier å treffes der på morgenen, og jeg ble sittende en stund til. Bestandig litt spennende å høre om det er noe nytt som skjer i området. Men det var nok ikke mye nytt.

Så ikke ut som vinden skulle roe seg. Det ble heller det motsatte. Så da bestemte jeg meg for å besøke ei annen venninne. Noe som var veldig så koselig. Tror jeg må ta meg tid til å gjøre sånt litt oftere heretter.

Så en fin dag ble det tross alt. Men bilder skal dere da få se. Om det nå ikke er fra i dag.

Det første jeg tenkte på da jeg så på denne isen her. Det var sommerfugler. Ser dere vingene.

Og den fine ettermiddagen jeg hadde med ungene for ikke så mange dagene siden. Man kan leve lenge på bare minnene om sånne dager som dette.

Denne her er jeg usikker på. Jeg trodde først at det var en svarttrost. Men da den hoppet frem i solen. Så var den da ikke svart. Kanskje er det noen som vet hvilken fugl dette er ?

Hvorfor ødelegge

Noen er bare veldig flinke til å ødelegge. Jeg har brukt fotograferingen mye, mye for å komme bort fra alt som er vanskelig. Jeg rett og slett elsker/elsket å holde på med det. Drømme meg bort i bilder og vakker natur.

Men så har man bare di få. Eller egentlig ganske mange nå, som mener at jeg deler for mye. Noen mener at jeg faktisk virker besatt av dette.

Jeg deler kanskje mye. Eller jeg har gjort det. Disse dagen/ukene har så og si drept noe i meg. Det har blitt vanskelig å dele. Takket være dumme ord.

Den virkelige, virkelige gledet over bare å ha noe, noe å gjemme seg bort i. Ja nå klarer jeg nesten ikke tanken på å ta i kameraet. For alle disse ordene, til disse menneskene dukker opp. Ja jeg har kanskje brukt fotograferingen litt mye. Men hva var galt med det. Er det ikke bedre å dele bilder, enn bare elendighet og dumme tanker. Jeg syntes det var bedre. Det hjalp meg.

Så nå har jeg bestemt meg for at jeg ikke kommer til å dele på Facebook lengre. Blir kun blogg verden som får se meg og mitt nå. Og Instagram.

Jeg liker ikke å føle meg sårbar igjen. Men sånn har det blitt. Jeg skal fortsette som jeg har gjort. Jeg kommer bare ikke til å dele for mye lengre. Bare av til.

Rolig fredag

Ingenting slår det å ha en skikkelig rolig dag. Til og med lille gutt fikk fri dag fra barnehagen. Så her skal vi bare kose oss masse. Vi skal ha på oss og gå oss en liten tur ut snart. Ser ut som det kanskje skal slutte å snø nå. Da må vi utnytte sjansen for å få oss litt fris luft.

En liten oppdagelses ferd her kan jo kanskje bli spennende det også.

Må ha en litt rolig dag i dag, så pass at man er opplagt til en spennende kveld i morgen. Skal bli godt å ut på litt sprell sammen med venner. Ikke så alt for ofte man gjør det.

Å så skal man gleder seg til søndagen. Ja hvis isen på nessa er like fin nå som den var for noen dager siden. Er spent på om den er snø fri. Det har nemlig snødd litt igjen her. Men jeg skal ha med meg ungene på tur uansett. Og skøyter skal være med.

Håper bare vi klarer å lokke med oss flere. Er litt morsommere til ungene å være på tur, når man har flere å leke seg sammen med. Nydelig vær er det meldt i vertfall.

 

Morro i solnedgang

Hva skal man med middag. Av og til går det godt å bare glemme den for en dag. For på tirsdagen så hadde vi bare en helt fantastisk dag. Jeg vist alt fra morgenen av at dagen kom til å være fin hele dagen.

Derfor hadde jeg planlagt å ta med ungene på solnedgangs jakt til kvelds. Pakket med oss en sekk med litt mat og noe god drikke. Angrer bare på at jeg ikke tok med grillpølsene som jeg tenkte på tidligere. Det blir neste gang. Er jo litt ekstra stast å tenne bål, og grille seg en pølse.

Lille gutt hadde vert i barnehagen. Men han ville gjerne være med på dette i stede for å dra hjem etter barnehagen. Er da vel ingen små karer som takker nei til litt lek i fjæra til kvelds. Is på dammen ble knust med masse latter og litt knall og fall, men mest glede. Ingenting er som å se på når ungene virkelig koser seg.

Det er disse tingene som fester seg på minnet til ungene. Når man finner på ting som dette. En liten solnedgangs jakt. I stede for å stresse hjem til den middagen. Eller alle di andre tingene som burde vert gjort hjemme. Det er disse tingene ungene snakker om.

Når solen gikk ned. Måtte vi ha en liten lek i solnedgangen. Om å gjøre å få til det største plasket i solnedgangen. Mens mammaen skulle prøve å ta bilde av det. Det var morsomt det. Litt små kaldt til fingrene.

Etter denne leken. Ble vi fort kalde. Så da var det bare å vende nesen hjemover igjen. Men dette var en fin ettermiddag.

Lykke i en mynt

Det er nesten så jeg tror på akkurat det. For da vi var på vår tur i går jeg og min venninne. Så fant jeg en mynt, som hadde ligget ganske så lenge ute. Den var rusten. Men det var ei setning min venninne sa, som gjorde at jeg tok vare på den.

Hun sa det da på engelsk. Så jeg klarer da ikke å huske alt. Det var i vertfall ett eller annet, om at hvis man plukket den opp så ville den bringe lykke. Jeg gjorde nå det. Og siden har den ligget i jakke lommen. Og der skal den få bli.

Det var jo en perfekt dag før jeg plukket opp denne mynten i går. Men det var da etter at jeg plukket den opp at ting virkelig begynte å skje. Kanskje det var den og litt flaks som gjorde at man var heldig resten av dagen. Hvem vet.

Men kan jo fortelle om alt som hendte etter at jeg plukket den opp.

Jeg fikk først og fremst det bildet av hauken, som jeg hadde ønsket å få tatt et skikkelig bilde av i to år. Det kan dere lese om HER. Og så fikk jeg en melding om noe skikkelig spennende. Det skal dere få høre om litt senere. Ja når jeg vet litt mer. Så var jeg på tur hjem. Jeg sitter i egne tanker, ja tenker på den meldingen jeg fikk. Da jeg ser noe i side synes. Der kommer nemlig en ørn flyvende. Rett over bil taket. Med stø kurs ned til sjøen. Klørne er vinklet ned mot havet, han stuper ned mot sjøen, og kommer opp igjen med fisk i klørne. Så klart så hadde jeg ikke mer batteri igjen på kameraet. Men jeg fikk i vertfall sett noe spennende. Noe jeg har ønsket å oppleve lenge. Så jeg er fornøyd.

Nå er jeg spent på om dagen i dag blir like spennende. Vi får se da. Når kvelden er her igjen. Da skal jeg virkelig tro på denne mynten. Men av og til så er man vel bare heldig tenker jeg.

Dere må alle ha en fin dag så lenge.

Altså wow….

En dag full av fart, fra start til slutt. Som vi har kost oss i dag. Hadde kanskje ikke vert så koselig, hadde jeg ikke hatt med snuppa på tur. For da hadde jeg nok vert batteri tom før jeg hadde fått tatt mange meterne. Hun reddet meg virkelig i dag. På mange måter. Både med batteri og valget av en fantastisk tur plass for dagen.

Vi prøvde oss først på den store isen på et vann utpå nessa, som det heter der. Ja en del latter og litt grøss ble det. For vi følte slettes ikke at den var trygg. Og den var altså så glatt og blank. Det knaste godt i den et par ganger. Da var vi snare med å haste inn til land. Den ene i hurtig krypende gange. Og en annen rett og slett løpende, ja i stående stilling. Litt spenning i hverdagen gjør litt godt. Vi fant ut at den måtte være så pass trygg, at vi skal ha med unger på tur dit i helgen. Det blir kos.

Vi utforsket sjøkanten for det meste i dag. Ble nok fjell i går. Men en så nydelig dag i dag kunne godt nytes ved sjøkanten. Føler jeg nesten er solbrent i ansiktet. Mange ganger vi bare måtte sette oss på berget, bare for å nyte den gode luften og kjenne litt ekstra på solen. Spennende is formasjoner fant vi også.

På tur hjem igjen ble det så vi gikk forbi militær folk som hadde øvelse. Vi fikk lov til å se på at di skulle få en missill/drone til å lande. Ikke sikker på hva det kalles. Men tøft det var det virkelig.

Mens vi sto der å studerte hele opptrinnet. Fikk en av disse mennene øye på noe bak oss. Han sa at vi måtte ta bilde av det han så. Noe jeg trodde bare var en kjedelig kråke. Så feil kunne jeg ta. For han hadde sett en hønshauk. Jeg knipset i vei, når jeg endelig forsto at det var det vi så.

Og endelig. Etter to år med prøving og feiling. For å få et bra bilde av denne. Så fikk jeg det endelig til. Og aldri har jeg vel ropt og hoppet så mye i hele mitt liv, som når jeg oppdaget at jeg hadde fått til et så å si klart bildet av denne hauken. Veldig, veldig lykkelig jente i dag.

Alt i alt en helt fantastisk dag i dag. Selv om batterier svikter. Og formen var veldig laber i morges. Rett og slett perfekt. Bildene sier alt.

Når det bare løsner litt

Nå har jeg vert stille en stund. Det har vert noen tunge og litt rare dager i det siste. Av og til, så blir bare ikke ting som man ønsker. Det gjør at man bare må ha noen dager for å komme seg litt. Bruke litt tid for å stable beina under seg igjen.

Kjenner jeg begynner å bli både lei og sliten av at beina bare blir sparket bort, gang på gang. Men opp må man igjen. Sånn er det bare. Har da flere enn bare meg selv og tenke på.

Heldigvis så har været vist seg fra sin fine og fantastiske side i det siste. Og når jeg også endelig fikk en dag sammen med ei god venninne igjen i går. Så fikk man virkelig kjenne litt på den gode følelsen. Noe som var veldig godt.

Og for en tur vi hadde. En mer blå himmel og klar dag skal man altså lete lenge etter. Alt føltes rett og slett helt fantastisk rent. Kan ikke forklare det på en annen måte en det.

Vi gikk til ei hule som vi pleier å gå til. For vi var på leting etter is kunst. Det fant vi masse av. Men det fineste var å gå på oppdagelses ferd rundt hulen. Vi endte på toppen av fjellet til slutt. Og den utsikten. Ja jeg kan bare ikke forstå hvorfor vi ikke har vert der før. Dit skal vi igjen. Og da skal jeg sitte på denne toppen for å nyte solnedgangen. Hengekøyer skal også være med. For på denne toppen skal jeg overnatte i sommer. Rett og slett en nydelig plass. Ingen av oss som ville hjem igjen.

Men barn måtte hentes. Sånn er det bare. Jeg er aldri så fri, som det jeg er ute i naturen. Og dit skal vi i dag også.

Det ser flott ut. Ikke sant ?

Litt is kunst ble det da. Men tror jeg var mest opptatt av utsikten i går. For den var bare helt utrolig.

Ha en kjempe fin dag alle sammen.