Det fikk jeg se i dag

Jeg var noe usikker på om jeg skulle på noe lang tur i dag, eller om jeg bare skulle holde meg ved sjø kanten.

Men når dagen startet så pass bra som det gjorde. Så ble det egentlig ganske enkelt å velge. Jeg kunne jo se det bare mens jeg satt i bilen. At det har blitt mye mer måker ute nå, enn det det var for bare en uke siden. Et lite tegn på at verden holder på å våkne av vinter dvalen.

Bestemte meg for å kjøre til yndlings plassen min. Og med det samme jeg stopper bilen. Så treffer jeg på denne hegren. Som står så fint i sjøkanten.

Den ble ikke stående for lenge, etter at den fikk øye på meg.

Jeg gikk nå en liten runde nede ved sjøkanten. Ja for å kjenne litt på været. Hadde jo ikke noe lyst til å gå hvis det så ut som det skulle regne. Men det så lovende ut akkurat da. For solen var nesten gjennom skyene. Jeg oppdaget noen små gule karer på bakken. Som fikk våren til å snike seg enda litt til inn i hjertet.

Det var vel denne som avgjorde at jeg skulle gå en litt lengre tur i dag. Så jeg begynte å gå den retningen jeg skulle. Og den fine lyden av den sildrende bekken gjorde meg bare enda gladere. Og enda mer bestemt på tur valget.

Og kan dere se for dere når dere går inn i tykk skog. Der den gode skog lukten av granbar og jord bare slår i mot deg. Og di fine lydene av masse småfugler er overalt. Det var altså så mye småfugler i skogen i dag. Det begynner å bli liv i skogen igjen. Jeg ble sittende lenge i skogen. Bare for å lytte.

La oss si at det ikke er så enkelt å ta bilde av disse små krabatene i skogen. Men jeg prøvde så godt jeg fikk det til.

Det var her jeg begynte å kjenne noen små regn dråper. Men jeg bestemte meg for å gå videre. For det var da ikke så mye regn at det gjorde noe.

Men det var ikke disse karene som var det spesielle jeg fant i dag. Det fant jeg når jeg kom frem dit jeg skulle. Når jeg kom frem. Så hørte jeg en velkjent lyd. Lyden av spoven. Var vel den jeg hørte først. Jeg var snar med å løpe ned til sjøkanten. Der jeg viste at di var. Men di er da så sky enda. Enda jeg var forsiktig da jeg nærmet meg.

Og det verste var jo at nå begynte det å regne for alvor. Så jeg kunne ikke akkurat sette med på berg kanten og vente på å få til et bedre bilde. Så det ble et i farta. Bare for å vise at jeg så den. Endelig.

Tror nå dette er en eller annen form for spove. Kan ta feil. Men er samme lyden som jeg har hørt før. Men det var heller ikke denne som var aller best i dag.

Det var nemlig di som kommer nå. For jeg fikk øye på fire spennende karer som jeg har ventet på lenge.

Nemlig tjelden. Fantastisk. Jeg ble så glad. Men samtidig så måtte jeg være så alt for snar med å ta bilde. For det regnet sånn. Så jeg fikk ikke til di beste bildene av dem. Men di er her. Di er her !!!

Men nå regnet det så ille. At jeg bare måtte skynde meg tilbake til bilen. Enda jeg ikke hadde noe lyst til det. Hadde jeg nå bare tatt på meg regnklærne som jeg hadde tenkt i morges. Så hadde jeg ikke trengt å stresse sånn. Men været var jo bra.

Jeg kunne vel ha vert våt før jeg kom frem til bilen. Da mener jeg sånn skikkelig gjennom våt. Jeg var ikke redd for å bli våt. Men jeg var redd for at kameraet skulle bli ødelagt. For jeg hadde ikke med en pose eller noe jeg kunne pakke det inn i. La oss si at det var bra at jeg ikke skulle gå lengre da jeg kom frem. For nå holdt ikke di lagene med klær vannet ute lengre. Jeg berget kameraet akkurat. Neste gang skal jeg ha med meg ting for all slags vær.

Men jeg er fornøyd med dagen allikevel.

Fantastisk

Dagen startet så utrolig fantastisk i dag. Så pass fin var den, at tur sekken skulle pakkes. Jenta skulle på tur. Male kunne jeg gjøre litt senere.

Altså når det er så pass varmt. At man slipper å ha på seg femti lag med klær. Ja da begynner det å bli godt å være ute igjen.

Jeg viste at det egentlig var meldt regn i dag. Men etter vær meldingen i morges. Skulle det kun bli litt i løpet av ettermiddag.

Så jeg gikk med friskt mot utover til favoritt plassen min. Jeg var nesten framme. Da jeg kjente den første dråpen. Men så lenge det ikke ble noen mer dråper enn små dråper. Så skulle ikke jeg snu. For det var altså så godt å endelig få gått seg en skikkelig tur.

Hva jeg fikk se utpå der. Det skal dere få se når jeg kommer meg hjem. Så sånn sett så er jeg glad for at jeg ikke snudde, bare for at det begynte å regne.

Til da skal dere få se hvordan første del av dagen startet.

Ikke ille utsikt å starte dagen med dette.

Ops i did it again

Jeg blir så oppgitt over meg selv. Mest lyst til å gi meg selv et kraftig spark bak. Mildt sagt. Jeg er så grinete nå, at jeg har mest lyst til å gråte.

Her er det da en hel masse bilde muligheter. Jeg som trodde at det skulle bli en rolig foto dag.

Vi kommer oss så langt som til inderøya. Og da begynner hodet endelig å fungere. Og øynene ser en hel masse som gjerne skulle vert foreviget.

Jeg setter på kameraet. For jeg skulle slette gamle bilder først. Så pass at jeg hadde plass til nye. Men…… ja det var et skikkelig men. Hva har jeg da klart å glemme tror dere.

Joda akkurat….. batteriet !!!!!! Har nesten lyst til å hyle i frustrasjon her nå. Det var jo ikke bare litt ender heller her. Det var masse. Masse å ta bilde av.

Ja jeg vet ikke hva jeg skal si. Det var ikke bare å snu heller nå. Jeg satte det på lading før vi dro. Ville jo at det skulle være fult oppladet. Skal kjøpe meg masse batteri. Så pass at jeg har et i hver lomme.

Noen som har batteri til et nikond3400 kamera. Så rop ut. Helst nå med en gang. Jeg trenger mange 😛

I farta

Jeg er altså så døgnvill for tiden, at det nesten er litt skummelt. Det gikk opp for meg hvilken dag det er i dag. Da mannen spurte om vi skulle kjøre oss en tur. Det gikk opp for meg at det er søndag og ikke lørdag da. For vi pleier jo å kjøre oss en tur på søndager.

Er ikke en sånn skikkelig foto oppdagelses kjøre tur i dag, som vi pleier å ha. For i dag skal vi å se på et nytt sorteringsverk til mannen i huset. Eget grustakt, da er det greit å ha utstyr sånn at man får sortert sanden på skikkelig vis.

Mannen snakket om ei ande elv ikke langt unna det verket. Så da var ikke jeg vondt å be. Da er jeg med jeg. Ikke det nydeligste være i dag. Så er ikke sikkert at jeg får noen bilder på denne kjøre turen. Vi får se hva jeg har funnet eller ikke når jeg er hjemme igjen.

Kom jo også på nå at jeg helt har glemt at lille gutt egentlig skulle på trening for små rollinger i dag. Men det er jo for sent. Tror jeg må få noen til å sende meg en melling om å minne meg på sånt fra nå av. For hukommelsen min er langt i fra som den en gang var.

Ja sånn er nå en gang min hverdag. Bare å bli vant til det først som sist.

Vi må ha med et par bilder av noen fin værs bilder. For i dag er det bare grått og stusselig.

Må håpe får mange sånne dager igjen snart. Det har vert lite å sett til solen i det siste.

Teknologisk verden

Det er det vi er i. Alle mann. Jeg ser det på meg selv. Så snart jeg slapper av, altså setter meg ned for å hvile. Så er det mobilen eller pcen som blir tatt frem. Og ungene er nesten ikke å få kontakt med. Heller ikke jeg.

Det spilles, det snappes og det sjekkes alt. Sånn som facebook, blogg, Instagram, ja dere skjønner hva jeg mener. Der sitter vi, i hver vår krok, med hver vår ting.

Det er ikke ofte man setter seg ned og ser på en film sammen lengre. Man blir da nesten avhengig av disse teknologiske dingsene. Men det er da sånn verden har blitt.

Men det skal sies da. At på dagtid, så fremst været er med oss. Så prøver jeg å dra med meg gjengen ut for å trekke frisk luft og være litt menneske. Ofte kan di være litt små sure å grinete med det samme. Men det ender som oftest i smil og latter. Jeg synes ikke det er greit at di sitter inne hele dagen med disse teknologiske greiene.

Jeg vet at ungene liker å være ute. Og det er enklere å få dem med, hvis jeg også er med. Utrolig hvor morsomt di egentlig syns det er, å drive med klatring i fjell og trær, gå på skattejakt i fjære kanten og utforske huler.

Kjente at det var så koselig å ta dem med i dag. Varm og godt  var det ute også. Så begynnelsen av dagen hadde vi bare lette gensere på oss.

På sluttet satt jeg bare på berget med kameraet, mens ungene lekte seg ved fjæra. Måtte ta bilder av dem i dag igjen, for det er så godt å se dem så glade og frie. Fire timer var vi bare ut å koste oss og utforsket.

Veldig lite dyr å se i disse dager. Men det kan kanskje være for at vi har dratt ut litt sent på dagen. Men tror jeg holder på å finne ut at det kanskje er litt morsomt å ta bilder av mennesker også.

Det er nå godt å komme ut å se dette. Det første tegnet på en ny vår.

Koser seg disse to eller hva ?

Skikkelig vårfølelse

Det er det jeg har. Sånn intens vårfølelse. Men det er da så alt for tidlig. Det kan da bli vinter mange ganger enda.

Men i morges da jeg våknet og kunne høre småfuglene kvitre da var det altså våren det første jeg tenkte på. Jeg gikk ut med mat til dem etter at jeg hadde kommet meg opp fra sengen. Og når du slipper å ha på deg boble jakke, ullgenser og votter når du går ut for å gjøre dette. Ja da er det god luft ute. Det er jo nesten varmt.

Det spretter som bare det på trærne og hestehoven har også kommet frem. Nesten så jeg synes at plenen har blitt grønnere også. For ei fantastisk tid vi har foran oss. Der alt våkner opp til liv igjen. Beste tiden på hele året.

Nå begynner så smått himmelen å bli blå også. Kan skimte solen gjennom di hvite sky dottene. Så tror faktisk at jeg skal ta med meg ungene på en lufte tur i dag også. Di koste seg sånn i går. Så da tror jeg nok at di gjerne vil være med nå. Håper det. Ikke like koselig å gå alene.

Kanskje kommer det et litt mer spennende innlegg senere i dag. Dere må ha en fin lørdag så lenge.

Enda har jeg ikke helt skjønt hvorfor jeg bare må ta bilde av dette bygget. Det er liksom noe jeg gjør hver gang jeg går forbi det. Må være noe eget ved det.

Lyden av bølger, det er den beste lyden jeg vet om.

Stor og liten

Av og til er det bra trygt og godt å ha store søsken. I vertfall når man er liten og ting blir litt vanskelig. Da er det godt å ha noen som er større å gå til

Det ble ikke tur til sentrum som vi tenkte. Fikk akutt lyst til å se sjøen. Så da tok jeg med ungene og dro til Linesøya. Der kunne vi leke oss i fjære kanten. Jentungen var ikke helt enig i denne ruten her. Men når vi nå kom oss av gårde, så tror jeg hun syntes at det var veldig koselig. Tror nesten det var hun som herjet mest av dem.

Vindstille og grått her i dag. Men en herlig temperatur og nydelig allikevel.

Måtte prøve meg på noen bilder av ungene ute. Og jeg fikk lov til å vise dem her. Hun ble da blid etter vert. Selv om hun ikke hadde helt lyst til å gå her.

Stor og liten,og di trives godt i hverandres selskap. Søster er trygg og god å ha.

Små glatt var det på berget, men søster passet på hun. Hånden var aldri langt unna.

Steiner må kastes når man er ved sjøen.

Både stor og liten liker og kaste stein.

Er det ikke herlig å være så fri som dette. Fri til å tøyse og tulle litt ekstra. For en glede.

Fart og spenning hele dagen lang.

Enda bedre når søster er med på morroa. Herlige gjengen min. Gjengen som gir så masse glede i hverdagen.

Må få dagen til å gå

Det er vinterferien enda. Og to av barna som jeg nå har her hos meg. Ja di kjeder seg. Di har mast lenge på sin mor. Ja di har vist lyst til å finne på noe. Men jeg føler meg som en snegle i dag. Alt går i veldig sakte tempo.

Jeg vurderer om vi skal kjøre inn til sentrum, for å se om vi finner noen fugler eller kanskje er vi heldige, og finner otrene igjen. Jeg orker ikke å gå langt. Men på den plassen der. Kan lille gutt leke seg ved vannkanten. Samtidig som det plutselig kan dukke opp noe man kan ta bilder av.

Etter at vi har gjort det. Så tror jeg jammen meg det blir helge handel. Men jeg er så blank på hva vi skal lage oss å spise i kveld. Lei den fredags kosen vi pleier å lage. Altså taco eller pizza. Blir vel det vi ender på til syvende og sist. Er man mat lei så er man mat lei. Da er det vanskelig å finne på noe annet spennende. Men noe skal det da bli.

Jentungen lurte på om vi kunne prøve oss på photoshoot i dag. Altså at vi ordner henne på håret og leker oss med litt sminke. Og tar bilder. Har lenge hatt lyst til å øve meg på å ta bilder av mennesker. Det har ikke helt vert min greie. Men nå kunne jeg tenke meg å prøve meg på det. Og hva er vel ikke bedre enn å øve seg på di menneskene man har rundt seg. Øvelse gjør mester sier dem. Hvem vet, kanskje får man til det også etter vert.

Nei nå må jeg bare dra meg selv opp av sofaen. Kommer ikke noe lang med å sitte her. Ut å få frisk luft på lungene. Dere må ha en fin dag. Og god helg.

Dame frisør blir jeg aldri

Dere må ikke le. Eller jo gjør det, en god latter forlenger livet. Og jeg ler selv. Så da går det jo bra.

Jeg leser jo bloggen til ei helt fantastisk jente. Hun er så god og snill. Vestfroken, en super blogger. Og her om dagen da jeg var inne å leste hos henne. Så hadde hun et innlegg med en video. Der man kan klippe sitt lange hår selv. Dere kan lese om det HER.

Så har dere da meg. Dette måtte jeg jo så klart prøve. Ja på meg selv. Håret mitt er ødelagt fra før, så ble det nå litt mer ødelagt så gjorde det ikke noe. Er jo bare å klippe seg kort hvis det skulle bli for ille. Noe morsomt må man jo finne på ikke sant.

Min datter måtte jo så klart beundre den gale morens påfunn. Så hun var fotografen. Og se bort i fra hvor sliten jeg ser ut. For det er jeg. Fokus på håret nå. Ok. Første bilde kommer nå.

Gjorde som på videoen jeg. Og vi lo godt. Jentungen ble noe stressa når hun så hvor mye jeg skulle ta. Men nå har jeg bestandig hatt kort hår egentlig. Så jeg var ikke så redd for å ta i litt.

Meg med kort hår og før kiloene datt av. Bare sånn at der skjønner at kort hår ikke gjør meg noe.

Men nok om det. Nå var det snakk om det trikset jeg skulle prøve nå. Jeg bestemte meg for å ta bort to cm. Ikke så mye det vel.

Så kjørte vi på.

He he he ble ikke så ille. Skremte dere litt nå ikke sant. La oss si at den måten å klippe seg på. Ikke var helt den beste. Og det gikk mest utover panneluggen min. Men som vi lo. Og som sagt. En god latter forlenger livet. Og en god latter. Gjør også en tung dag, så utrolig mye bedre.

Så takk vestfroken for innlegget du la ut. Klem.

Latere dag går det ikke an å få

Jeg føler meg råtten, rett og slett. For en lat dag. Ja hvis du ser bort i fra min lille flyve tur etter falken tidligere i dag.

Har så og si nesten ikke klart å røre meg i dag. Helt totalt ferdig. Men må innrømme at det gjorde godt å bare være rolig. Kroppen trengte det.

Altså, jeg har kreistet meg opp av sofaen for å få satt på to maskiner med klær, ryddet rommet til lillegutt, skiftet på sengen hans og laget middag. Så har kanskje ikke vært så lat som det høres ut som. Det er jo dessverre ikke sånn, at ting blir gjort av seg selv. Selv om jeg noen ganger skulle ha ønsket det.

Finner jeg sandpapir i morgen. Så skal jeg endelig få ut fingeren, og begynne å male. Nå går det ikke an å skyve det unna lengre. Bedre å bli ferdig med det. Så slipper man å tenke mer på det. Det henger jo over skuldrene som et lodd dette også. Alt som skulle vert gjort. Det er bare så utrolig vanskelig å komme i gang. Blir seriøst uvel bare jeg tenker på en male kost. Så ja, jeg er lei av å male.

Like greit å få utnytte dager med dårlig vær med å få gjort unna sånt. For tvert det blir fin vær. Så klarer jeg ikke holde meg hjemme. Da er mauren fort på plass i armer og bein. Kun tur som står oppi hodet da.

Nå skal jeg faktisk lure meg opp på loftet. For å prøve å klippe mitt eget hår. Blir det nå for ille, Så får jeg bare gå med lue eller klippe meg helt kort igjen.

Et lite øyeblikk på altanen måtte jeg nå ha i dag. Ingen tur. Men luft på lungene gjør godt allikevel.

Skarven tok jeg så klart ikke bilde av i hagen. Det var i går da jeg gikk ved sjøen.