Skikkelig vårfølelse

Det er det jeg har. Sånn intens vårfølelse. Men det er da så alt for tidlig. Det kan da bli vinter mange ganger enda.

Men i morges da jeg våknet og kunne høre småfuglene kvitre da var det altså våren det første jeg tenkte på. Jeg gikk ut med mat til dem etter at jeg hadde kommet meg opp fra sengen. Og når du slipper å ha på deg boble jakke, ullgenser og votter når du går ut for å gjøre dette. Ja da er det god luft ute. Det er jo nesten varmt.

Det spretter som bare det på trærne og hestehoven har også kommet frem. Nesten så jeg synes at plenen har blitt grønnere også. For ei fantastisk tid vi har foran oss. Der alt våkner opp til liv igjen. Beste tiden på hele året.

Nå begynner så smått himmelen å bli blå også. Kan skimte solen gjennom di hvite sky dottene. Så tror faktisk at jeg skal ta med meg ungene på en lufte tur i dag også. Di koste seg sånn i går. Så da tror jeg nok at di gjerne vil være med nå. Håper det. Ikke like koselig å gå alene.

Kanskje kommer det et litt mer spennende innlegg senere i dag. Dere må ha en fin lørdag så lenge.

Enda har jeg ikke helt skjønt hvorfor jeg bare må ta bilde av dette bygget. Det er liksom noe jeg gjør hver gang jeg går forbi det. Må være noe eget ved det.

Lyden av bølger, det er den beste lyden jeg vet om.

Stor og liten

Av og til er det bra trygt og godt å ha store søsken. I vertfall når man er liten og ting blir litt vanskelig. Da er det godt å ha noen som er større å gå til

Det ble ikke tur til sentrum som vi tenkte. Fikk akutt lyst til å se sjøen. Så da tok jeg med ungene og dro til Linesøya. Der kunne vi leke oss i fjære kanten. Jentungen var ikke helt enig i denne ruten her. Men når vi nå kom oss av gårde, så tror jeg hun syntes at det var veldig koselig. Tror nesten det var hun som herjet mest av dem.

Vindstille og grått her i dag. Men en herlig temperatur og nydelig allikevel.

Måtte prøve meg på noen bilder av ungene ute. Og jeg fikk lov til å vise dem her. Hun ble da blid etter vert. Selv om hun ikke hadde helt lyst til å gå her.

Stor og liten,og di trives godt i hverandres selskap. Søster er trygg og god å ha.

Små glatt var det på berget, men søster passet på hun. Hånden var aldri langt unna.

Steiner må kastes når man er ved sjøen.

Både stor og liten liker og kaste stein.

Er det ikke herlig å være så fri som dette. Fri til å tøyse og tulle litt ekstra. For en glede.

Fart og spenning hele dagen lang.

Enda bedre når søster er med på morroa. Herlige gjengen min. Gjengen som gir så masse glede i hverdagen.

Må få dagen til å gå

Det er vinterferien enda. Og to av barna som jeg nå har her hos meg. Ja di kjeder seg. Di har mast lenge på sin mor. Ja di har vist lyst til å finne på noe. Men jeg føler meg som en snegle i dag. Alt går i veldig sakte tempo.

Jeg vurderer om vi skal kjøre inn til sentrum, for å se om vi finner noen fugler eller kanskje er vi heldige, og finner otrene igjen. Jeg orker ikke å gå langt. Men på den plassen der. Kan lille gutt leke seg ved vannkanten. Samtidig som det plutselig kan dukke opp noe man kan ta bilder av.

Etter at vi har gjort det. Så tror jeg jammen meg det blir helge handel. Men jeg er så blank på hva vi skal lage oss å spise i kveld. Lei den fredags kosen vi pleier å lage. Altså taco eller pizza. Blir vel det vi ender på til syvende og sist. Er man mat lei så er man mat lei. Da er det vanskelig å finne på noe annet spennende. Men noe skal det da bli.

Jentungen lurte på om vi kunne prøve oss på photoshoot i dag. Altså at vi ordner henne på håret og leker oss med litt sminke. Og tar bilder. Har lenge hatt lyst til å øve meg på å ta bilder av mennesker. Det har ikke helt vert min greie. Men nå kunne jeg tenke meg å prøve meg på det. Og hva er vel ikke bedre enn å øve seg på di menneskene man har rundt seg. Øvelse gjør mester sier dem. Hvem vet, kanskje får man til det også etter vert.

Nei nå må jeg bare dra meg selv opp av sofaen. Kommer ikke noe lang med å sitte her. Ut å få frisk luft på lungene. Dere må ha en fin dag. Og god helg.

Dame frisør blir jeg aldri

Dere må ikke le. Eller jo gjør det, en god latter forlenger livet. Og jeg ler selv. Så da går det jo bra.

Jeg leser jo bloggen til ei helt fantastisk jente. Hun er så god og snill. Vestfroken, en super blogger. Og her om dagen da jeg var inne å leste hos henne. Så hadde hun et innlegg med en video. Der man kan klippe sitt lange hår selv. Dere kan lese om det HER.

Så har dere da meg. Dette måtte jeg jo så klart prøve. Ja på meg selv. Håret mitt er ødelagt fra før, så ble det nå litt mer ødelagt så gjorde det ikke noe. Er jo bare å klippe seg kort hvis det skulle bli for ille. Noe morsomt må man jo finne på ikke sant.

Min datter måtte jo så klart beundre den gale morens påfunn. Så hun var fotografen. Og se bort i fra hvor sliten jeg ser ut. For det er jeg. Fokus på håret nå. Ok. Første bilde kommer nå.

Gjorde som på videoen jeg. Og vi lo godt. Jentungen ble noe stressa når hun så hvor mye jeg skulle ta. Men nå har jeg bestandig hatt kort hår egentlig. Så jeg var ikke så redd for å ta i litt.

Meg med kort hår og før kiloene datt av. Bare sånn at der skjønner at kort hår ikke gjør meg noe.

Men nok om det. Nå var det snakk om det trikset jeg skulle prøve nå. Jeg bestemte meg for å ta bort to cm. Ikke så mye det vel.

Så kjørte vi på.

He he he ble ikke så ille. Skremte dere litt nå ikke sant. La oss si at den måten å klippe seg på. Ikke var helt den beste. Og det gikk mest utover panneluggen min. Men som vi lo. Og som sagt. En god latter forlenger livet. Og en god latter. Gjør også en tung dag, så utrolig mye bedre.

Så takk vestfroken for innlegget du la ut. Klem.

Latere dag går det ikke an å få

Jeg føler meg råtten, rett og slett. For en lat dag. Ja hvis du ser bort i fra min lille flyve tur etter falken tidligere i dag.

Har så og si nesten ikke klart å røre meg i dag. Helt totalt ferdig. Men må innrømme at det gjorde godt å bare være rolig. Kroppen trengte det.

Altså, jeg har kreistet meg opp av sofaen for å få satt på to maskiner med klær, ryddet rommet til lillegutt, skiftet på sengen hans og laget middag. Så har kanskje ikke vært så lat som det høres ut som. Det er jo dessverre ikke sånn, at ting blir gjort av seg selv. Selv om jeg noen ganger skulle ha ønsket det.

Finner jeg sandpapir i morgen. Så skal jeg endelig få ut fingeren, og begynne å male. Nå går det ikke an å skyve det unna lengre. Bedre å bli ferdig med det. Så slipper man å tenke mer på det. Det henger jo over skuldrene som et lodd dette også. Alt som skulle vert gjort. Det er bare så utrolig vanskelig å komme i gang. Blir seriøst uvel bare jeg tenker på en male kost. Så ja, jeg er lei av å male.

Like greit å få utnytte dager med dårlig vær med å få gjort unna sånt. For tvert det blir fin vær. Så klarer jeg ikke holde meg hjemme. Da er mauren fort på plass i armer og bein. Kun tur som står oppi hodet da.

Nå skal jeg faktisk lure meg opp på loftet. For å prøve å klippe mitt eget hår. Blir det nå for ille, Så får jeg bare gå med lue eller klippe meg helt kort igjen.

Et lite øyeblikk på altanen måtte jeg nå ha i dag. Ingen tur. Men luft på lungene gjør godt allikevel.

Skarven tok jeg så klart ikke bilde av i hagen. Det var i går da jeg gikk ved sjøen.

 

Hadde jeg bare løpt fortere

Jeg sitter her, sånn i halv søvne. Små sliten og ikke helt med. Ser igjennom bilder og skal til å begynne å skrive et innlegg.

Når jeg sitter i sofaen, så har jeg tre store vinduer rett ved siden av meg. En plass som jeg rett og slett elsker å sitte ved. For jeg ser ut. Og fuglene er ikke langt unna meg. Beste utsikten som finnes. Eller nesten. Jeg mangler sjøen.

Men som sagt. I det jeg skulle til å skrive den første setningen her. Så ser jeg noe som jeg fornemmer som stort i side synes. For fokuset akkurat nå, var jo nemlig her på pcen. Jeg røsker synet bort fra dataen, for å finne ut hva det var jeg så.

La oss si at jeg har aldri kommet meg opp av sofaen så fort i hele mitt liv. Klarte å røske med meg kameraet i samme slenge. Heldigvis lå det rett ved siden av meg. Hva jeg hadde på beina tørr jeg ikke å si en gang. For det føltes mest som bare sokkelestene.

Jeg løp det jeg var god for bortover åkeren. Det var nemlig ikke noen små fugl dette. Det var en falk. En FALK !!!!! I hagen min. Altså den fløy bare gjennom her. Og beina mine var for trege !!! Herlighet så sint, fornærmet og sliten jeg var når jeg innså at jeg ikke kunne løpe på havet. For den fløy nemlig over sundet rett nedenfor oss her. Og landet i skogen på den andre siden. Om jeg bare kunne gå på vann.

Hadde jeg bare klart å løpe litt fortere så hadde jeg endelig fått et bilde av en falk. Noe så irriterende. Så nærme, men allikevel ikke nærme nok.

Fikk nå trimmet om ikke annet. Jeg som skulle være helt rolig i dag. Bløt på beina ble jeg også.

Ja ja da får vi bare kose oss med noen bilder jeg tok for et par dager siden i stede. Når denne falken bare skulle erte meg.

Ikke den fineste fuglen denne skarven. Men av en eller annen grunn så ble den ikke så verst i lyset av soloppgangen.

Denne grønnspetten satt i en lykte stolpe da jeg kom ut av huset til han jeg var å klippet i går. Glad jeg klarte å smyge meg til bilen og lure ut kameraet uten å skremme den.

 

Natt for lenge siden, men…

Ja sånn er det vær eneste kveld. Jeg gruer meg til å legge meg. Gruer meg veldig. Jeg vet det ikke blir ei godt natts søvn uansett. Så da ender det med, at man venter i det lengste før man legger hodet på puten.

Jeg kan små duppe på sofaen. Lenge før jeg finner ut at jeg skal krype opp trappa og komme meg under dynen.

Jeg vet jeg blir liggende å snu meg flere hundre ganger i løpet av natta. Det gjør vondt, Det gjør vondt å legge seg. Kroppen min liker ikke sengen. Vi har prøvd alt. Skiftet madrass. Hatt på overmadrass. Varme laken….. Ja prøvd det som går an å prøve. Men det nytter ikke. Kroppen min liker rett og slett ikke å sove i seng.

Derfor blir jeg da sittende her i sofaen til klokken blir så pass mye. At jeg vet at jeg slipper å ligge for lenge i sengen. Sover nesten bedre på sofaen. Det sier litt.

Så klart går jeg å legger meg tidlig mange kvelder også. Men det betyr, en del runder opp om natta. Bare for å strekke på skrotten.

Som jeg skulle ønske at det fant et mirakel middel som kunne gjøre at man bare sov og ikke kjente noe. Bare endelig fikk til å slappe av fullstendig.

Det skulle ha gått an å bytte ut dele på kroppen som man sliter med, etter vert som man sliter med et eller annet. Man skulle vert som en bil eller noe. Der man kan bytte ut ting og bli så god som ny. Det hadde vert noe det.

Jeg prøver å venne meg til denne dumme kroppen. Men må innrømme, at det til tider er veldig vanskelig.

Nei nå orker jeg ikke mer. Nå må jeg bare gå. For nå sover jeg nesten her jeg sitter. Håper dere andre får ei godt natts søvn. Natta.

Skal prøve å drømme om dette i natt jeg.

 

Ikke perfekt hver gang

Fikk da klipt håret til bursdags mannen i dag. Etter litt om og men. Det var da ikke så enkelt som det har vert før. For denne gangen virket ikke klippe maskinen som den skulle. Altså det var noe som var knekt på det man justerer lengden med. Så hver gang jeg skulle ta et jafs med hår. Så justerte den seg feil. Men som sagt med litt om og menn. Så ble han da fin til slutt. Kjenner jeg får litt prestasjons angst når man skal plages sånn. Det er jo tross alt håret til et annet menneske.

Det ble tur med ei av snuppene jeg hadde bedt med meg etterpå. Og det var både koselig og godt å gå en tur med henne. I tillegg til masse prating. Det var så godt å gå strand runden. Bare høre på bølgene som slo inn i mot stranda og nyte litt tid sammen med ei venninne. Ble da en passelig lang gå tur sammen med henne og hunden hennes.

Men når vi hadde gått ferdig. så var klokken så pass, at jeg ikke orket å kjøre hjemover, bare for å snu. Så da tok jeg meg en liten kjøre tur bare for å se meg litt omkring mens jeg ventet på å få hentet lillegutt. Men aldri har det vel vert så lite å ta bilde av, som det har vert i dag. En skikkelig rolig kamera dag. Men man kan kanskje ikke få like perfekte foto forhold hver dag. Selv om man ønsker seg deg.

Jeg får vel bare prøve igjen i morgen tenker jeg. Skal mote meg opp til lage en sen middag i dag. Kjenner at matlysten ikke er helt på topp i disse dager. Men men… Mat må man ha, ikke sant ?

Dere får kose dere med noen bilder jeg har tatt di siste dagene. For det ble ikke så veldig mye nytt i dag.

Har da vert heldig i ganske mange dager nå. Så kan da ikke bli for misfornøyd med at jeg ikke fikk til noe i.

Skal, skal ikke

Etter disse dagene med full fart. Så skulle man vel egentlig vert flink pike og slappet litt av et par dager.

Men det var tanker som dukket opp, før jeg kom på at jeg hadde lovet å klippe håret til en snill herre mann. Han har forresten bursdag i dag. Bestefaren til ungene mine. En av di snilleste menneskene jeg vet om. Passer bra at man får klippe håret hans i dag. Får være ekstra snill med han i dag. Har også med en liten ting til han. Må jo vise at man er glad i han.

Når man likevel må ut å kjøre. Og kommer til den øya der man liker å gå tur. Ja da ble valget enkelt. Det blir tur dag i dag. Og så har jeg spurt to snupper om di vil være med på en rusle tur.

Og så er det da meldt nydelig vær i dag. Noe det ikke er meldt resten av uken. Så da må man nyte det fine været mens man kan. Ikke sant ?

Jeg trodde jeg så syner da jeg våknet i morges. For det hadde snødd igjen. Jeg som begynte å få skikkelig vår følelse. Viste det var for tidlig å tenke på våren. Men men… er da vanskelig når alt ser litt grønt ut. Og det spirer over alt. Men nå er det altså hvit igjen. Det skal heldigvis regne igjen di neste dagene. Så dette blir ikke liggende lenge. Får trøste seg med det.

Dere må ha en fin dag. Nå må vi komme oss ut døren. En skal i barnehagen. Og den andre venter på å få håret klipt.

 

Blir aldri glemt

Nei det skal være sikkert, at denne dagen kommer til å være gjemt i hjertet lenge. Tenk at man gruet seg sånn til denne dagen. Gruet seg for å bli dømt, eller å få høre at man ikke er bra nok. Eller har gjort en god nok jobb. Ikke bare enkelt å dra på to års kontroll etter en slangeoperasjon. Man dømmer seg selv, før andre får en sjanse. Enklest sånn.

Og jeg har jo bestandig vert av den typen som tar sorgene på forskudd. Ser for meg det verste. Men da blir man som oftest veldig positivt overrasket når det nå først kommer til stykket. Men jeg lærer aldri.

Dagen startet jo som en drøm. Med en helt fantastisk vakker soloppgang. Jeg kunne liksom ikke fått parkert bilen fort nok, når vi kom oss til parkerings plassen. Og så ble jo den gode jentungen min med på by tur. Burde jo ha skjønt da alt, at denne dagen bare kunne bli perfekt. Men nervene lå tykt utenpå uansett. Det er ikke enkelt å bare skru av den knappen.

Men det skal sies at det gikk da bra. Noe småtteri er det som må fikses opp i, sånn helse messig. Men utenom det. Så fikk jeg masse skryt. Det føltes godt. Jeg kjente redselen ta meg, når jeg skulle på vekten og når hun skulle måle meg rundt midjen. Jeg var på grensa til å nekte å være med på dette. Men jeg gjennomførte det, og jeg er stolt av meg selv. Nå kan man trøste seg selv med, at det er et helt år til neste gang. Heldigvis.

Utenom dette. Så har jeg og jentungen kost oss masse i byen. God mat og bitte litt shopping ble det. Vi klarte ikke å la være. Mye latter og kos har det vert i dag. Alt i alt en helt perfekt dag. Var vel det, den soloppgangen prøvde å fortelle meg i morges. At denne dagen kom til å bli helt fantastisk.

Dere skal få se for en magisk morgen det var i morges.